Adform Tracking Pixel

Tar en stor bit av Amazonas

Protestene etter at Brasil åpnet opp et enormt regnskogsområde for mineralutvinning har haglet inn fra hele verden. President Temer står ved beslutningen.

Storstilt gruvedrift i dette frodige hjørnet av Amazonas vil være katastrofalt for det sårbare økosystenet og for urfolksgruppene som lever av denne skogen. Foto: Iepé - Instituto de Pesquisa e Formação Indígena

I slutten av august annonserte Brasils president at et område regnskog på størrelse med Danmark mister vernestatus og at deler av dette området nå åpnes for at private selskaper kan utvinne gull og andre mineraler.

Det såkalte RENCA-reservatet ligger nordøst i landet, i et område med store områder intakt regnskog, men hvor det under bakken finnes store forekomster av gull, kopper og andre mineraler.

- Dette er en særdeles skummel utvikling. President Temers ønske om å få en massiv tilstrømming av brasilianske og utenlandske gruveselskaper inn i et regnskogsområde med en rekke nasjonalparker og urfolksterritorier, har blitt kalt det største enkeltstående angrepet på Amazonas på 50 år, sier Lars Løvold, leder for Regnskogfondet.

Møtt med store protester

Miljø- og menneskerettighetsforkjempere verden rundt reagerte sterkt da Temer den 22. august opphevet beskyttelsen av RENCA-reservatet.

Dekretet ble etter de mange protestene suspendert av den føderale domstolen. President Temer annonserte umiddelbart et nytt forslag hvor avgjørelsen om å oppheve reservatet består, men hvor en offentlig komité skal sørge for at miljøforskriftene følges.

Vil ødelegge økosystemet

Området det er snakk om ligger i delstatene Amapá og Pará nordøst i Amazonas og er kjent for å være særlig rikt på en rekke mineraler, ikke minst gull. I 1984, under diktaturet, ble området vernet som en mineralutvinningssone under streng statlig kontroll, der bare ett brasiliansk statlig selskap hadde rett til å drive ressurskartlegging og utvinning.

I ettertid har det blitt opprettet både urfolksterritorier og naturvernområder som delvis overlapper med det «beskyttede» mineralutvinnings-området.

- Lovgivningen i Brasil tillater ikke gruvedrift i verneområder eller urfolksterritorier, men selv om disse områdene fremdeles skulle forbli formelt beskyttet, vil storstilt gruvedrift i tilliggende områder skape massive miljøødeleggelser og sosiale problemer i hele regionen, uttaler Løvold.

Behov for infrastruktur

Regnskogfondet er ikke bare bekymret for forurensningen gruvevirksomheten vil skape. Når skogen åpnes opp for utvinning av gull og andre mineraler, vil brasilianere på jakt etter arbeid strømme til. Rask befolkningsvekst og selve utvinningsaktivitetene vil skape behov for veier og annen infrastruktur, som igjen fører til at skogen ødelegges.

- All erfaring fra slike pressområder tilsier at de brasilianske myndighetene ikke har kapasitet til å forhindre ulovlig gullgraving og tømmerhogst i nasjonalparker og urfolksterritorier. Og i tillegg til ulovlig jakt og fiske, er det velkjent at en slik invasjon av gullgravere har svært negative sosiale konsekvenser for urfolkene, som i mange tilfeller lever relativt avskjermet fra storsamfunnet, sier Løvold.

Vær med å redd regnskogen

Bli regnskogvokter

I strid med grunnloven

Wajampi-indianerne i delstaten Amapá, som Regnskogfondet jobber med, har sammen med miljøorganisasjoner mobilisert sterkt mot dekretet. Den føderale domstolen i Amapá har kjent presidentdekretet ugyldig og i strid med grunnloven, og argumentert for at beskyttelsen av området bare kan oppheves ved lov.

I dommen henvises det også til urfolkenes rett til å bli konsultert i slike saker.

-De lokale urfolksgruppene vil påvirkes av gruvedrift i området selv om ikke virksomheten vil foregå inne på deres territoriene. De er ikke konsultert, noe de har rett på, sier Ellen Hestnes Ribeiro, programkoordinator for Brasil i Regnskogfondet.

Regnskogfondet har lenge jobbet for å få brasilianske myndigheter til å respektere og implementere retten til konsultasjon, og organisasjonen har gjennom flere år jobbet for å bevisstgjøre urfolk i området om denne retten.

-At det nå stilles spørsmål om presidentdekretet faktisk er gyldig, gir håp om at området beholder sin vernestatus, sier Ribeiro, som legger til at Regnskogfondet følger utviklingen i denne saken nøye.