Storaksjon mot gullgraving i Brasil

Brasiliansk politi har gjennomført en omfattende aksjon mot ulovlig gullgraving på yanomami-indianernes territorium. Etterforskningen førte dem til Brasils økonomiske sentrum.

To indianermenn i Brasil står i en eng med høy gress.

SKOGFOLK: Yanomamiene er den største urfolksgruppa i Amazonas som fremdeles lever på tradisjonelt vis i regnskogen.

Yanomamiene er den største urfolksgruppa i Amazonas som fremdeles lever på tradisjonelt vis i regnskogen, men både de og leveområdene deres har siden 1980-tallet vært under sterkt press som følge av ulovlig gullgraving.

For å få bukt med problemet gikk over 150 føderale politifolk den 8. mai til aksjon i flere brasilianske delstater.

Det har tidligere blitt gjennomført aksjoner for å kaste ut ulovlige gullgravere, men det er først nå at brasiliansk politi går inn for å kartlegge hele verdikjeden – hvem som finansierer gullgravingen og hvor gullet ender opp til slutt.

Dette er en stor seier for yanomamiene og deres kamp for retten til et trygt liv på deres eget land

– Å få identifisert hvor verdiene havner når de forlater territoriet og delstaten et stort gjennombrudd i kampen mot den ulovlige gullgravingen. Dette er en stor seier for yanomamiene og deres kamp for retten til et trygt liv på deres eget land, sier Anne Leifsdatter Grønlund, programkoordinator for Brasil i Regnskogfondet.

Ruller opp kriminelt nettverk

Målet med etterforskningen er å bekjempe et nettverk av organisert kriminalitet som tjener på ulovlig utvinning av gull og andre edle metaller. Nettverket politiet nå er i ferd med å avdekke består av forretningsmenn, offentlig ansatte, gullgravere, gullforhandlere, gullsmeder og småflypiloter. Under aksjonen ble over 300 tiltak gjennomført samtidig, mot alle leddene nevnt ovenfor.

Flyfoto av et rundt hus i regnskogen i Brasil.

STØRSTE GRUPPE: Yanomamiene er den største urfolksgruppa i Amazonas som fremdeles lever på tradisjonelt vis i regnskogen.

Støtt oss i kampen for å bevare regnskogen.

– Aksjonen viser for første gang hvor store ringvirkninger den ulovlige gullgravingen har. Det er ikke lenger mulig å bagatellisere disse overgrepene som små, lokale utfordringer. Dette er snakk om organisert kriminalitet, det involverer næringsliv og det offentlige, og det fører til stor skade på regnskogen og de som bor der, sier Grønlund.

Med støtte fra Regnskogfondet har den brasilianske miljø- og menneskerettighetsorganisasjonen Instituto Socioambiental (ISA), sammen med yanomamienes representative organisasjon Hutukara, arbeidet målrettet for å få stanset den ulovlige utvinningen.

– Hutukara har i mange år krevd at myndighetene ikke bare skal fjerne gullgraverne på bakken, men også gå etter dem som finansierer dem. Det første gjennombruddet kom i 2012, da føderalpolitiet identifiserte småflypiloter og gullsmeder i Roraima. Denne aksjonen er et svært viktig ledd i kampen for å få tatt bakmennene, sier advokat i ISA, Ana Paula Caldeira Souto Maior.

Ulovlige verdier for 2,5 milliarder kroner

Ifølge brasilianske medier anslår politiet i Brasil at det har blitt tatt ut rundt 160 kg gull i måneden fra yanomami-territoriet, noe som med dagens gullpris og valuta innebærer en månedlig gevinst på over 40 millioner kroner for gullgraverne og bakmennene.

Etterforskningen viser hvordan det illegale gullet brukes til hvitvasking av penger, og den økonomiske rekkevidden anslås til 2,5 milliarder norske kroner.

Blant annet avdekket føderalpolitiet hvordan gullet fraktes av småflypiloter til andre delstater, der det hvitvaskes gjennom selskaper som har lisens til å grave etter gull. Et offentlig godkjent kontor i Sao Paulo, som utsteder lisenser for gullgraving, skal være et knutepunkt i nettverket.

Etterforskerne som leder aksjonen lot seg overraske av hvor økonomisk involvert det offentlige Brasil er og hvor store ødeleggelser utvinningen fører til for naturen og menneskene i yanomamiterritoriet.

– Det at miljømyndigheten IBAMA har involvert seg har vært en svært viktig faktor i denne aksjonen. Fram til nå har det aldri blitt gjennomført ekspertundersøkelser for å kartlegge de enorme miljøødeleggelsene gullgravingen faktisk fører med seg. Vi håper nå at de ansvarlige vil bli straffet og at de stilles til ansvar for å gjenoppbygge alt de har ødelagt, i tillegg til den økonomiske kriminaliteten, sier Maior.

Nå må de fortsette etterforskningen slik at vi får et endelig svar på hvem som forurenser elvene med kvikksølv og som ødelegger skogen

Det er en lang rekke forskjellige lovbrudd som nå etterforskes. Dette omfatter organisert kriminalitet, ulovlig utvinning av naturressurser, ukritisk bruk av kvikksølv, underslag av statlige midler, kriminelt tilegnede verdier, bestikkelser, utnyttelse av hemmeligholdt informasjon, smugling, hvitvasking av penger og finansielle operasjoner uten godkjenning fra Sentralbanken.

Indianerhøvding Davi Kopenawa Yanomami sitter ved et bord.

HÅPER PÅ SVAR: President i Hutukura Davi Kopenawa Yanomami håper at yanomamiene vil få svar på enda flere spørsmål etter hvert som etterforskningen går sin gang.

Hvor fraktes gullet?

President i Hutukura Davi Kopenawa Yanomami (bildet under), håper at yanomamiene vil få svar på enda flere spørsmål etter hvert som etterforskningen går sin gang.

– Jeg er svært fornøyd med at denne aksjonen viser hvordan gullet som hentes ut fra yanomamiterritoriet fraktes videre til andre delstater og helt til São Paulo, sier han.

Yanomamiene ønsker også å vite hvor gullet tar veien etter at det har ankommet São Paulo.

– Kan det være at det forsvinner ut av Brasil? At det selges gull fra yanomamiterritoriet i Europa? Nå må de fortsette etterforskningen slik at vi får et endelig svar på hvem som står bak, hvem som forurenser elvene med kvikksølv og som ødelegger skogen, avslutter Davi Kopenawa Yanomami.

Selv lever han med drapstrusler hengende over seg for sin kamp mot den ulovlige gullgravingen i yanomamiterritoriet. Et av sikkerhetstiltakene han følger er aldri å gå alene på gata i Boa Vista, og Hutukara har styrket sikkerheten rundt sitt kontor i regionhovedstaden.

Halvparten av verdens regnskog er hogget ned siden andre verdenskrig. Hjelp oss med å verne om resten.