Finansdepartementet kan ha medvirket til utryddelse av ukontaktede urfolk

Etikkrådet anbefalte i 2010 at oljeselskapene Repsol og Reliance burde utestenges fra Oljefondet, fordi selskapenes oljeleting i Perus regnskog var livstruende for ukontaktede urfolk. Likevel hemmeligholdt Finansdepartementet saken i over tre år, samtidig som oljeletingen pågikk for fullt.

To hus og en gruppe indianere omringet av skog, sett ovenfra

17. september i fjor offentliggjorde Oljefondets uavhengige etikkråd sin tilrådning fra 1. desember 2010 om utelukkelse av Repsol og Reliance Industries fra Oljefondets investeringsunivers. Årsaken var selskapenes oljeleting i konsesjonen «blokk 39» i regnskogen i Peru, et område hvor frivillig isolerte, svært sårbare urfolk lever.

Slike urfolksgrupper har ingen motstandskraft mot smittsomme sykdommer som influensa, og Etikkrådet viser i sin rapport til en rekke tilfeller hvor kontakt med oljearbeidere har ført til at over halvparten av befolkningen dør av sykdom.

Det er utilgivelig at Finansdepartementet lot så mange år gå uten å følge Etikkrådets anbefaling

En annen konsekvens kan være at de isolerte urfolkene flykter fra oljearbeiderne og tvinges inn i mer befolkede områder av regnskogen, hvor de kommer i konflikt med tømmerhoggere og andre urfolk.

– Hemmelighold ga videre oljeleting

Etikkrådet slo fast at det var umulig å kombinere hensynet til ukontaktede urfolks liv og helse med oljeleting innenfor disse urfolkenes leveområder. Rådets konklusjon var at fortsatt eierskap i Repsol og Reliance ville innebære «en uakseptabel risiko for medvirkning til grove brudd på menneskerettigheter».

– Det er utilgivelig at Finansdepartementet lot så mange år gå uten å følge Etikkrådets anbefaling, sier Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet.

– Hemmeligholdelsen av Etikkrådets anbefaling gjorde det mulig for Repsol å fortsette og til og med utvide oljeletingen, selv om departementet visste at letefasen var spesielt farlig for ukontaktede urfolk. I verste fall kan dette ha ført til at urfolkene har blitt utryddet. Forsinkelsen kan ha gjort departementet medskyldig i grove menneskerettighetsbrudd, sier Løvold.

Les også hva Dagens Næringsliv skrev om hemmeligholdelsen av Etikkrådets tilrådning.

En forspilt mulighet

Etikkrådets tilrådning fra 2010 ble først offentliggjort etter at det ble klart at Repsol i 2014 hadde solgt seg ut av «blokk 39», noe som fikk Etikkrådet til å omgjøre sin anbefaling om å utelukke selskapet. Repsol solgte sin eierandel til det britisk-franske selskapet Perenco, som planlegger å fortsette oljeletingen. Oljefondet (Statens Pensjonsfond utland) har ikke investeringer i Perenco.

Ifølge Løvold har den norske stat forspilt en viktig mulighet til å kunne redde de ukontaktede indianerne dypt inne i Perus regnskog. For noen år siden sa det kinesiske oljeselskapet Sapet fra seg en oljekonsesjon fordi det fantes ukontaktede urfolk der, og etter press fra urfolksbevegelsen kansellerte Perus myndigheter konsesjonen. Hadde Repsol blitt utestengt kunne det samme skjedd i denne saken.

– At Repsol har trukket seg ut viser tydelig at trusselen om utestengelse fra Oljefondet er en effektiv måte å få selskaper til å bedre sin etiske praksis, sier Løvold.

– Men hadde departementet fulgt Etikkrådets tilrådning da den kom, og ekskludert Repsol fra Oljefondet da, ville det kunne ha ført til at oljelisensen ble trukket tilbake fra peruanske myndigheters side. Nå har Repsol solgt konsesjonsrettighetene til et selskap Oljefondet ikke kan påvirke, og trusselen mot de isolerte urfolkene er fortsatt like reell.

Bedre føre var enn etter snar

Et datterselskap av den indiske industrigiganten Reliance Industries har fortsatt en eierandel på 10 prosent i fellesforetaket som driver blokk 39, men Etikkrådet hevder at det ikke lenger er grunnlag for å utelukke selskapet fordi det for øyeblikket ikke pågår leteaktivitet i området.

Rådet vil vurdere selskapets medvirkning til menneskerettighetsbrudd når fellesforetaket har organisert seg på nytt etter Repsols utsalg og oljeletingen starter opp på nytt. Løvold har liten forståelse for dette argumentet:

Vi forventer at Oljefondet snarest utelukker alle selskaper som opererer i isolerte urfolks leveområder

– Etikkrådet slo fast i sin tilrådning at man må bruke «føre var»-prinsippet for å beskytte ukontaktede urfolk mot skader fra oljeleting på deres områder. Da gir det ingen mening å trekke tilbake tilrådningen om utestengelse av Reliance Industries bare fordi det er et midlertidig opphold i leteaktivitetene. Reliance bør utestenges umiddelbart, så får Etikkrådet heller gjøre en ny vurdering hvis selskapene legger ned aktiviteten i blokken for godt, sier Løvold.

Flere investeringer på isolerte urfolks territorier

Oljefondet er investert i flere oljeselskaper som opererer på ukontaktede urfolks territorier i Peru, inkludert det canadiske Pacific Rubiales Energy og det USA-registrerte Gran Tierra Energy.

Selv om Repsol har solgt seg ut av blokk 39, er selskapet fortsatt tungt involvert i Perus største gassprosjekt, Camisea, som utvinner gass i et reservat for ukontaktede indianere. Regnskogfondet mener derfor fortsatt at Repsol bør utestenges fra Oljefondet:

– Etikkrådets opprinnelige tilrådning om utestengelse av Repsol og Reliance var helt klar på at oljeaktivitet i områder der det bor ukontaktede urfolk er umulig uten å risikere å begå grove menneskerettighetsbrudd. Vi forventer derfor at Oljefondet snarest utelukker alle selskaper som opererer i isolerte urfolks leveområder, sier Løvold.

Norges Bank overtar for Finansdepartementet

I juni 2014 vedtok Stortinget at det ikke lenger skal være Finansdepartementet som fatter vedtak basert på Etikkrådets tilrådninger om utestengelse av selskaper fra Oljefondet. Heretter er det Norges Bank som skal avgjøre disse sakene. Regnskogfondet mener at det bør settes en øvre grense på seks måneder for å behandle Etikkrådets tilrådninger.

– At Norges Bank nå tar over ansvaret for å behandle Etikkrådets tilrådninger er en gyllen anledning til å få satt en grense for hvor lang tid man kan bruke, sier Løvold.

– Repsol-saken er et grelt eksempel på hvor galt det kan gå uten en slik tidsfrist. For å slippe å ta en politisk ubehagelig avgjørelse om å utestenge et spansk selskap, har departementet med vitende og vilje lukket øynene for at de medvirket til å utsette en hel folkegruppe for livsfare.

Her kan du lese Etikkrådets tilrådninger.

Les også Kjetil B. Alstadheims kommentar "Indianer og hvit (samvittighet)" i Dagens Næringsliv.

Les flere nyheter om Amazonas