Urfolk utfordrer Verdensbanken

Urfolksaktivister har fått medhold i kritikk av Verdensbankens skogpolitikk i DR Kongo. Klagesaken gir grobunn for en voksende urfolksbevegelse.

Verdensbankens hogstpolitikk i Kongo får kraftig kritikk selv fra egne rekker.
Foto: Lionel Diss

Urfolksaktivister fra mange deler av Kongo har utfordret Verdensbanken og samler seg for å forsvare sine rettigheter og skogen de er avhengig av. Regnskogfondet støtter nettverket og deres engasjement for å endre Verdensbankens skogpolitikk.

Hva gjør vi med Verdensbanken

• Regnskogfondet støttet klagesaken på alle måter
• Følger med om Verdensbanken tar kritikken til følge.
• Bygger opp nettverk for Kongos urfolk

Hva har vi oppnådd

• Klagerne fikk fullt medhold i kritikken mot Verdensbankens hogstpolitikk i Kongo.
• Bidratt til et paradigmeskifte i Kongos skogpolitikk
• Viktige skogreformer for miljø og lokalsamfunn er tilbake på dagsorden.

Sender klage

Verdensbanken har stor påvirkning på hogstpolitikken i Kongo som myndighetenes store finansieringskilde. Mange fjerntliggende urfolksamfunn har smertelig fått erfare konsekvensene: mens de noen steder har blitt fordrevet etter opprettelse av verneområder, har andre mistet sitt levebrød og hjem i kjølvannet av industriell hogst i stor skala.

Gjentatte ganger forsøkte urfolksorganisasjoner å komme i dialog med Verdensbanken – uten hell. I 2005 besluttet en gruppe urfolksaktivister å klage til Verdensbankens eget uavhengige inspeksjonspanel. De anklaget Verdensbanken for brudd på urfolks rettigheter og manglende miljøhensyn i hogstpolitikken.

Verdensbankens inspeksjonspanel slår fast:

• hogstpolitikken har alvorlige sosiale og miljømessige konsekvenser.
• satsing på industriell hogst uforenelig med skogsfolkenes rettigheter.
• industriell hogst er dårlig økonomi sammenliknet med lokalbasert skogforvaltning. 
• Verdensbankens politikk kunne lede til økt fattigdom.

Seier i klagesak

I 2007 fikk klagerne fullt medhold. Inspeksjonspanelet sine konklusjoner er en sterk kritikk av Verdensbankens hogstpolitikk i DR Kongo. Etter seieren følger Regnskogfondet og klagerne opp hvorvidt Verdensbanken faktisk endrer sin politikk og jobber for at konklusjonene påvirker kongolesiske myndigheter og andre viktige aktører.

Mobiliserer Kongos urfolk

I kjølvannet av klagesaken vokser det fram gryende bevissthet omkring urfolks rettigheter i Kongo. Gruppen med klagere har fortsatt sin kamp for anerkjennelse av skogfolkenes rettigheter og interesser.

Urfolksaktivistene har fått nasjonal og internasjonal politisk erfaring, og de var derfor invitert til å delta da Kongos regjering, Verdensbanken og FN-systemet samlet seg for å diskutere regnskog og klimapolitikk (REDD).

I årene som kommer vil gruppene med klagere gå inn i bredere arbeid for å sikre pygmeene status som urfolk og fremskaffe mer dokumentasjon og kunnskap om deres levekår og forhold i Kongo. Regnskogfondet støtter denne prosessen.

Klagerne var opprinnelig en gruppe av aktivister som etter hvert har blitt til det nasjonale urfolksnettverket Dynamique des Groupes des Peuples Autochtones (DGPA – Bevegelsen for urfolksgrupper). Nettverkets medlemmer har kontakter og tilknytning til alle provinsene hvor det bor urfolk.