Mobiliserer mot hogst i Kongo

Kommersiell tømmerhogst truer Kongos regnskog. Miljønettverket RRN kjemper for skogfolkenes rettigheter, både ute i lokalsamfunnene og gjennom lobbyarbeid.

Landsbydiskusjon om hvordan de skal ta vare på skogen. Foto: Lionel Diss
Foto: Lionel Diss

”Etter krigen kommer kampen om regnskogen” ble det sagt hos Regnskogfondets partner RRN da krigen sluttet i 2002. Nettverket har blitt en av de sterkeste pådriverne for å sikre lokalbefolkningens rettigheter i Kongos nye skogpolitikk.

Etter krigen har Kongo, med støtte fra Verdensbanken, gjennomført en rekke skogreformer. Politikken legger stor vekt på industriell hogst og en utvidelse av verneområder. Sammen med RRN har Regnskogfondet kritisert skogpolitikken for at den ikke tar hensyn til lokalbefolkningens kunnskap, rettigheter og interesser.

Hva gjør vi med skogpolitikken

• Jobber for at urfolk blir hørt.
• Lokalsamfunn lager kart over deres bruk av skogen.
• Informerer lokalsamfunn om skogpolitikken.
• Dokumenterer skadene av hogst.

Hva har vi oppnådd

• Bidratt til at lokalbefolkningens rettigheter diskuteres i forhold til skogreformene.
• Omkring 100 lokalsamfunn har produsert egne kart over sine skogsområder.
• Gjennomslag for at en rekke ulovlige hogsttillatelser er trukket tilbake.
• Regnskogfondets partner er blitt en sentral aktør i skog- og klimadebatten.

Kartene som viser ”at vi eksisterer”

For lokalsamfunn langt fra hovedstadens og tømmerselskapenes maktsentra er skogpolitikken et spørsmål om å være eller ikke være. Derfor lager de kart som blir håndfaste bevis på at de eksisterer.

Hele landsbyen deltar i arbeidet med å dokumentere hvor de dyrker jord, hvor det sankes honning og skogsprodukter eller hvor jakten og fisket foregår. De bruker GPS til kartleggingen. Slik kan de gi detaljert og presis informasjon om hvilke områder de bruker.

Kartene brukes i arbeidet for å få anerkjent tradisjonelle rettigheter, overfor myndigheter og overfor tømmerselskaper som vil hogge skogen.

Regnskogfondet har vært med å utdanne ”kartmestre”. Disse kartmestrene har deretter reist rundt til lokalsamfunn og gitt opplæring. Slik blir det hundrevis av lokale ”kartmestre”. Metoden harogså  blitt introdusert på høyere administrative nivåer i Kongo.

Fakta om hogst i Kongo:

• Hogsttillatelser for 12,5% av Kongos skog.
• Midlertidig stopp i nye hogsttillatelser fra 2002.
• Likevel fortsatt storstilt hogst.
• Verdensbanken stor innflytelse.
• 40 av landets 65 millioner innbyggere er direkte avhengige av skogen.
• Rettighetene til lokalbefolkning oversees.

Påvirker skogpolitikken

Regnskogfondets partner RRN har vært, og er, en av de sterkeste pådriverne for lokalsamfunnenes rettigheter i Kongos nye skogpolitikk.

Siden 2002 har Kongo gjennomført en rekke skogreformer, med en ny skoglov i 2002. Verdensbanken har spilt en sental rolle. Reformene legger stor vekt på industriell hogst og en utvidelse av naturvernområder. Erfaringen fra andre land er at denne tilnærmingen skaper mange sosiale konflikter og økt fattigdom.

RRN kritiserer reformene for ikke å ta hensyn til lokalbefolkningens behov, interesser og kunnskap. Kritikken har gjort at lokal skogforvaltning og urfolks rettigheter i økende grad diskuteres blant beslutningstakere på mange hold.

RRN og Regnskogfondet engasjerer seg for:

• at landets skogpolitikk sikrer en rettighetsbasert, bærekraftig forvaltning av skogen,
• at den fremtidige arealplanleggingen tar utgangspunkt i lokalsamfunnenes forvaltning og deres tradisjonelle rettigheter.

Myndighetenes arbeid for å stable en ny skogpolitikk på beina er en sammensatt og komplisert prosess. Regnskogfondets partner, miljønettverket RRN, har gått inn på alle de viktige feltene.

Miljønettverket RRN sørger også for å informere lokalsamfunn om lover og beslutninger som har innvirkning på deres hverdag og livsvilkår.

Hogstforbud og fortsatt hogst

Etter krav fra Verdensbanken innførte myndighetene midlertidig stans (moratorium) i utdeling av nye hogstkonsesjoner i 2002. Til tross for forbudet har myndighetene fortsatt å gi tillatelser til hogst, uten at Verdensbanken har reagert. I 2009 kom myndighetene fram til at 91 hogsttillatelser (ca. 120 000 km2) må trekkes tilbake fordi de er ulovlige. 65 (ca. 100 000 km2) får derimot fortsette, til tross for at 80% av dem er gitt i strid med moratoriet.

Fremmer demokrati

Regnskogfondets partner RRN, Réseau des Ressources Naturelles (Nettverket for naturressurser), har utviklet seg til å bli en sentral premissleverandør i nasjonale miljøspørsmål i DR Kongo. Vi har samarbeidet med dem siden starten på vårt engasjement i Afrika i 2003.

RRN samler små og store organisasjoner som arbeider med miljø, utvikling og menneskerettigheter. Verken under kolonitiden (1885-1966) eller i løpet av Mobutu-diktaturet (1965-1997) var det mulig å drive genuine frivillige organisasjoner i Kongo.De er derfor også viktige aktører i en ny demokratiseringsprosess.