Tar regnskogkampen inn i rettssalen

Rettssalen er den viktigste kamparenaen mot tømmerindustrien i Papua Ny-Guinea. Regnskogfondets partnere har vunnet flere viktige saker. Nye saker står for tur.

Hogst er en økende trussel mot regnskogen og lokalsamfunn i Papua Ny-Guinea
Foto: Will Parrinello

Juristen Annie Kajir har viet livet sitt til å forsvare lokalbefolkningens rettigheter gjennom rettsapparatet
Foto: Will Parrinello

I Papua Ny Guinea bruker Regnskogfondet og våre partnere rettsapparatet systematisk og aktivt. Landet har også et unikt lovverk som gir lokalbefolkningen store rettigheter – på papiret.

Få ting fungerer i Papua Ny Guinea, men rettsvesenet fungerer forholdsvis bra. Vi har vunnet en rekke saker – både store, prinsipielle og mindre, men viktige saker. Det er tidkrevende, men gir resultater.

Hva gjør vi med rettssaker

• Fører rettssaker mot ødeleggende hogst
• Mobiliserer og støtter lokalbefolkningen
• Gir opplæring om lover og rettigheter i lokalsamfunn
• Gir hjelp i konflikter med tømmerselskaper

Hva har vi oppnådd

• Vant stor sak mot et av verdens beryktede hogstselskap høsten 2008.
• Vant to store, viktige saker i 2002 og 2006 om hogst i Collingwood Bay og Kiunga-Aiambak.
• En rekke lokalsamfunn har fått innsikt i viktige lover og hjelp til å stå imot tømmerindustrien.

Seier mot hogstselskap

Høsten 2008 vant Papua Ny Guineas Øko-Skogforum (EFF) en banebrytende rettssak over et av verdens mest beryktede hogstselskaper, det malaysiske hogstselskapet Rimbunan Hijau. De hadde fått tillatelse til å hogge i Kamula Dosa, et område større enn Vest-Agder fylke med urørt skog i den vestlige provinsen i Papua Ny-Guinea.

Bare minutter før saken skulle opp i Høyesterett, innrømmet tømmerselskapet at hogsttillatelsen var ulovlig. Selskapet ble også dømt til å betale saksomkostningene for EFF.

Fakta om hogst og rettigheter

• Unikt lovverk gir lokalbefolkningen eiendomsrett til skogen – i hvert fall på papiret.
• 70 prosent av landet dekket av regnskog
• Store forekomster av den utrydningstruede tresorten merbau.
• Hogst skutt fart de siste årene.
• Miljøorganisasjoner og lokalsamfunn vunnet flere viktige saker.
• Regnskogfondet engasjert siden 1999.

- Rettssystemet har vist at innbyggerne kan kjempe mot korrupsjon og vinne, sier Thomas Paka, daglig leder i EFF om dommen. Nå er et stort område med urørt regnskog foreløpig spart for hogst.

Ny, prinsipiell sak for tur

Nå står en ny stor sak for tur – mot det samme hogstselskapet Rimbunan Hijau. En av Regnskogfondets partnere, ELC, har gått til sak for å stanse videre hogst i en stor og gammel tillatelse. Det dreier seg om et område større enn nord- og Sør-Trøndelag til sammen.

Saken har stor prinsipiell betydning. Regnskogfondets partner mener hogsttillatelsen er gitt uten at det foreligger en gyldig nasjonal hogstplan. Saken kan få enorme økonomiske konsekvenser for hele tømmerbransjen.

De fleste rettssakene handler om ulovlig hogst – på en eller annen måte:

• Selskap hogger mer enn de har tillatelse til.
• Selskapene har skaffet seg tillatelsen på ulovlig vis. Korrupsjon er svært utbredt.
• Selskapene bryter menneskerettigheter. Vold, trusler, løgn og forfalskninger overfor lokalbefolkningen er ikke uvanlig.
• Tillatelsene er ikke i tråd med landets lover.
• Selskapene bryter ulike miljøregler for hvilke trær som kan hogges, avstand til elver, frukttrær, hellige plasser osv.

Modige advokater og lokalsamfunn

Det koster penger, ressurser og mot å utfordre de store hogstselskapene. Selskapene hyrer inn de beste advokater som leter etter smutthull og feil i lovverket og rettsprosessen.

Juristen og lederen for Regnskogfondets samarbeidsorganisasjon ELC, Annie Kajir, har viet livet sitt til å forsvare lokalbefolkningens rettigheter gjennom rettsapparatet i landet, til tross for at hun selv trues på livet. I 2006 fikk hun ”miljøets fredspris”, Goldman-prisen.

Også andre som engasjerer seg i sakene gjør det med stor risiko. Likevel har Regnskogfondets partnere svært dyktige og dediktere folk. Vi legger stor vekt på å samarbeide med lokalbefolkningen.Som regel er de engasjert i de sakene som kommer for retten.

Regnskogfondet samarbeider med fire ulike organisasjoner som fører saker for retten: Papua Ny-Guinea Eco-Forestry Forum (EFF), Environmental  Law Center (ELC), CELCOR og Bismarck Ramu Group (BRG).