Kaffe, verneplan og okarinøtter

På Managalas-platået har alle lokalsamfunnene blitt enige om at skogen ikke skal hogges. De satser heller på kaffe og okarinøtter. Innsatsen inspirerer andre.

På Managalas-platået får skogene stå fr for tømmerselskaper.

Kvinne selger okarinøtter fra Managalas i hovedstaden Port Moresby

Brian Kaspira, en av de som startet prosjektet i Managalas
Foto: Hanne Brown

Mange tømmerselskaper har ønsket seg kloa i skogen på Managalas-platået, nordøst i Papua Ny-Guinea. Men de om lag 20.000 menneskene som lever der, ønsker det annerledes.

Innbyggerne i Managalas har samlet seg til felles front mot hogstselskapene, og de står sammen om et forslag til hvordan skogen i området skal forvaltes. Måten innbyggerne har kommet fram til enighet vekker oppsikt mange steder.

Hva gjør vi i Managalas

• Utvikler alternative inntektskilder
• Lager forslag til god forvaltning av skogen i Managalas
• Lærer lokalbefolkningen grunnleggende organisasjonsarbeid

Hva har vi oppnådd:

• Fått i gang større salg av kaffe og okarinøtter
• Skapt enighet og samarbeid på tvers av kultur- og språkgrenser
• Alle lokalsamfunnene i området står sammen bak banebrytende verneplan

Fra konflikt til enighet

Sammen med vår lokale partnerorganisasjon har de diskutert, organisert, mobilisert, konkretisert for å finne fram til hvordan de vil forvalte skogen best mulig. Opprinnelig har de ulike gruppene vært i konstant konflikt med hverandre. Presset fra tømmerselskapene har fått dem til å innse at de har større fiender enn naboen.

Nå avgjøres alle viktige spørsmål gjennom en konsensusprosess der alle får mulighet til å delta. Spørsmålene diskuteres både i kjernefamilien, i klanen, i fora mellom klanene og mellom de ulike folkegruppene. Det tar lang tid, men når beslutningene endelig tas står alle bak.

Mot innbyggernes enighet er tømmerselskapene sjanseløse. Med en slik enighet involveres alle i lokalsamfunnet i å ta stilling. Og det gir mange erfaringer i å organisere seg.

Fakta om Managalas:

• 3600 km² stort platå i skogene øst på øya.
• Rikt på tømmer og metaller.
• 18-20.000 mennesker fordelt på 3 ulike folkegrupper.
• Lever først og fremst av jordbruk. Litt jakt.
• En rekke forsøk fra hogstselskap slått tilbake.
• Regnskogfondet engasjert siden 1997.

Selger kaffe i stedet for tømmer

I flere landsbyer i Managalas dyrker de kaffe og høster okarinøtter for salg. Inntektene gir lokalbefolkning alternative inntektskilder til tømmerhogst.

Gjennom prosjektet får jobber vi for å utvikle og forbedre salgssystemet for de lokale produktene. De velsmakende okarinøttene selges ferske – og til gode priser – i hovedstaden Port Moresby. Kaffebønnene transporteres på humpete veier til kysten og derfra med båt. Her er prisene mer avhengig av verdensmarkedet og transporten av store volum er utfordrende på dårlige veier. Men entusiasmen og viljen er stor.

I front for ”verneplan”

Gjennom prosjektet har innbyggerne i sluttfasen med et forslag til en slags verneplan for Managalas-området. Dette er det første av sitt slag i et slikt omfang. Planen innebærer at lokalbefolkningen og regjeringen inngår en kontrakt om at man ikke skal utvikle industrielt baserte næringer eller drive kommersiell hogst i området. Samtidig må lokalbefolkningen også selv gi avkall på retten til å utvikle slike virksomheter.

Lokalbefolkningen har slått tilbake mot en rekke forsøk fra ulike tømmerselskaper. De organiserer demonstrasjoner og markeringer.

Regnskogfondet har samarbeidet med den lokale organisasjonen Partners With the Melanesians siden 1997.