Skolesuksess hos yanomamiene

Mange år med satsing på utdanning styrker yanomamiene selvtillit, selvrespekt og kunnskap til å ta vare på sin egen kultur.

Han er en av 330 yanomamier som får utdanning på morsmålet sitt.
Foto: Torkjell Leira

Yanomami utvinner giftpil
Foto: Lars Løvold

Siden 1998 har Regnskogfondet vært med å opprette 34 landsbyskoler

I de kuperte regnskogområdene i det nordlige Brasil støtter Regnskogfondet et prosjekt som gir yanomami-indianere utdanning basert på egen kultur og språk. Det startet som et pilotprosjekt i en liten landsby, Demini. Nå er det 330 elever på 34 landsbyskoler.

Så vellykket er prosjektet at de lokale myndighetene har anerkjent skolene og pensumet. Prosjektet har som mål at yanomamiene skal bevare sitt eget språk og ivareta sin tradisjonelle kultur samtidig som de får nødvendig kunnskap om det moderne storsamfunnet.

Hva gjør vi

• Driver 34 landsbyskoler
• Utdanner egne yanomamilærere
• Arrangerer årlige lærerkurs
• Utvikler pensum på morsmålet
• Styrker lokal organisering

Hva har vi oppnådd:

• De lokale myndighetene har anerkjent utdanningen.
• I 2009 uteksamineres det første kullet med lærere.
• Innbyggerne har styrket selvtillit og selvrespekt
• Yanomamiene har startet sin egen organisasjon

Utdanner egne yanomamilærere

I starten underviste hvite lærere. De lærte seg yanomamispråket, men målet var at yanomamiene selv skulle drive undervisningen. Det tok ikke lang tid før de første elevene deres selv ble lærere. Nå er yanomamiene også lærere på lærerutdanningen og rådgivere for mindre erfarne lærere på de små landsbyskolene. Og i 2009 uteksamineres det første kullet fra lærerskolen.

Utvikler pensum på morsmålet

Prosjektet er det første som systematisk fokuserer på yanomamienes språk og som har tilrettelagt pedagogikk, materiell og læreplan til deres kultur og tradisjon. Parallelt har yanomamiene selv, i samarbeid med lingvister og lærere, utviklet yanomami som skriftspråk. Nå finnes det lærebøker i alle elementære fag på yanomamiens eget språk. Yanomamiene har hatt forholdsvis lite kontakt med storsamfunnet og snakker dermed ikke portugisisk. På skolene lærer de portugisisk, i tillegg til morsmålet.

Fakta om yanomamiene

• Yanomamiene holder til både i Brasil og Venezuela.
• Største indianergruppen som lever et tilnærmet tradisjonelt liv.
• Om lag 15.000 yanomamier i Brasil, like mange i Venezueala.
• 350 landsbyer i et område like stort som 1/3 av Norge.
• Regnskogfondet engasjert siden 1998.

Seier med offentlig anerkjennelse

Et viktig krav har vært at myndighetene skal anerkjenne yanomani-skolene og pensumet. I 2007 ble endelig skolene anerkjent i delstaten Roraima. Anerkjennelse er viktig. Det gir skolene offentlig økonomisk støtte og en rekke nye formelle rettigheter. Dette er et avgjørende skritt på veien til å drive skolene uten behov for støtte utenfra. Neste skritt er å få lærerutdanningen godkjent.

Organiserer seg selv

Utdanning gir ringvirkninger. I 2004 startet yanomamiene sin egen organisasjon Hutukara. Den representerer yanomamiene i ulike forhandlinger og offentlige sammenhenger. Slik egenorganisering er avgjørende for å få politisk gjennomslag og for å sikre sine rettigheter.

Dramatisk møte med storsamfunnet

Yanomamiene er den største gruppen med indianere som lever tilnærmet tradisjonelt i hele Amazonas. Fram til 1970-tallet levde de fleste yanomamiene uten kontakt med storsamfunnet. Dette ble drastisk endret da brasilianske myndigheter begynte å bygge en riksvei gjennom området. En enorm tilstrømming av gullgravere og nybyggere førte med seg sykdommer og forurenset drikkevannet med kvikksølv. På få år mistet tusenvis av yanomami-indianere livet gjennom sykdom og konflikt. Fortsatt er det konflikter omkring ulovlig gruvevirksomhet.

Som en reaksjon på presset utenfra ble den brasilianske Yanomamikomitéen (CCPY) opprettet. Den engasjerer seg for å sikre landrettigheter, utdanning og helsetjenester. I dag er yanomamiene i Brasil blant de best organiserte indianerne som samtidig har beholdt sin tradsijonelle levemåte. De er en inspirasjon for andre urfolksgrupper.

Hvem vi samarbeider med:

Fra starten av prosjektet i 1998 samarbeidet Regnskogfondet med med Yanomamikomitéen (CCPY). I dag er den slått sammen den store urfolksorganisasjonen ISA, med navnet ISA Pró Yanomami. Vi samarbeider også med den lokale organisasjonen Hutukara.