Rettshjelp til skogfolk

I Peru holder indianere vakt for å beskytte sine ”nakne brødre” - indianerstammer som ikke ønsker kontakt med omverdenen.

Det finnes fortsatt grupper i regnskogene som ikke har - og ikke ønsker - kontakt med omverdenen
Foto: Johan Wilthagen

Ukontaktede indianere som skyter med pil og bue mot et fly. Denne gruppen lever trolig på flukt fra tømmerhoggere i de mest avsidesliggende skogene mellom Brasil og Peru.

Ukontaktede indianergrupper er svært sårbare og truet. De trenger akutt beskyttelse.
Foto: Johan Wilthagen

-La oss være i fred. Det er alt mascho-indianerne i Peru ønsker seg for framtiden. De ønsker å leve slik de alltid har gjort, men er truet fra alle kanter. De gjør alt de kan for å holde seg i skjul. Maschoene er en av de største indianerstammene i verden som ikke har kontakt med omverdenen. Det finnes med sikkerhet ukontaktede urfolk i 6 Amazonas-land.

Kontakt er livstruende

De ukontaktede indianerne har akutt behov for beskyttelse. Sammen med lokale organisasjoner jobber Regnskogfondet for å gi dem beskyttelse og sikre deres rett til å ivareta sitt tradisjonelle levesett. Vakthold, dokumentasjon, holdningsarbeid og press på myndigheter og oljeselskap har allerede gitt resultater.

Trenger beskyttelse

• Vi jobber for territorier
• Setter i gang vakthold
• Gir retthjelp
• Gir opplæring i lover og rettigheter

Med rett til å leve sine liv

• Regnskogen har vært hjemmet til mennesker i generasjoner.
• Mange skogfolk blir fratatt jorda og skogen sin uten å bli spurt eller hørt.
• De som bor i skogen, må få være med å bestemme over livsgrunnlaget sitt.

De isolerte indianerne er ekstremt sårbare, og all kontakt med folk utenfra er livstruende. Selv små inngrep i skogen kan ha dramatiske følger for deres mulighet til å skaffe seg mat. De er ikke motstandsdyktige mot sykdommer som er ufarlige for oss. At halvparten av stammen dør kort tid etter kontakt, er ikke uvanlig. Kontakten innebærer også store traumer med samfunn som går i oppløsning.

De fleste gjenværende isolerte urfolksgruppene lever en nomadisk tilværelse. De er organisert i små, selvstendige samfunn, og de lever av det de finner i regnskogen gjennom jakt, fiske og sanking.

Vakter stanser inntrengere

Oljeselskap, tømmerhugger, pågående misjonærer og utbyggingsivrige myndigheter er de største truslene mot de ukontaktede indianerne i Peru.

Sårbare for kontakt

• Isolerte urfolk i ni land, flest i Brasil og Peru
• Minst 15-20 grupper i Peru
• Ikke motstandsdyktige mot "vestlige" sykdommer
• Ofte dødelige epidemier ved kontakt
• De små samfunnene går lett i oppløsning.
• Livskvaliteten reduseres dramatisk.
• Selv små inngrep i skogen truer tilgang til mat.
• Hyppelig voldelige konflikter med inntrengere.

 

I en liten landsby i Madre de Dios holder indianere vakt ved elven som fører inn i mascho-indianernes land. Kontrollposten er effektiv. Landsbyindianerne har klart å stanse alle inntrengerne til området.

Kontrollposten som åpnet i 2007, er den første av sitt slag. Den er etablert med støtte fra Regnskogfondet. Flere er på gang.

Oppretter territorier

De ukontaktede indianerne har ingen kjennskap til politiske beslutnings-prosesser i landets hovedstad og oljeselskapenes maktsentra. Lokale urfolksorganisasjoner forsvarer deres rettigheter.

I Peru har Regnskogfondets partnere kjempet igjennom en lov for beskyttelse av ukontaktede urfolks rettigheter. De har fått opprettet 5 territorier for isolerte urfolk og jobber for ytterligere fem. Vi jobber også overfor oljeselskap for å få dem til å trekke seg ut av områder der det lever ukontaktede indianere.

Hver eneste beslutning har beslutning på muligheten for at de ukontaktede indianergruppene kan fortsette å eksistere.