Samarbeider på tvers av grenser

I Ecuador samarbeider indianergrupper med sine brødre i nabolandene. Slik står de sterkere i kampen mot gruveselskap og for regnskogen.

Indonesia
I Ecuador finnes store sammenhengende skogområder på grensen mot Peru
Foto: Hege Karst iRagnhildstveit

Det blir ingen gruvevirksomhet i regnskogen i grensetraktene mellom Peru og Ecuador hvis indianerne der får det som de vil. Myndighetene både i Ecuador og Peru har åpnet opp for gruveselskaper i de indianske områdene. Shuar-indianerne i Ecuador samarbeider med peruanske urfolksgrupper for å stanse planene.

Bildet viser tåke over regnskog i Indonesia

Hva gjør vi i Ecuador

  • Samordner motstand mot gruveselskap.
  • Bygger nettverk av indianergrupper som lever i flere land.
  • Støtter indianere i å få forvalte sine territorier.

 

Hva har vi oppnådd

  • Har vært med på å sette den politiske dagsorden i Ecuador.
  • Vært aktiv i utforming av Ecuadors nye, urfolksvennlige grunnlov.
  • Satt fokus på situasjonen til urfolksgrupper som lever på begge sider av grensen.
  • Styrket organisasjonene til indianergrupper som er delt av landegrenser.

Drar nytte av hverandre

Shuar-indianerne har lang erfaring fra sin kamp for å få anerkjent sitt territorium. Nå kan de peruanske brødrene og søstrene dra nytte av den. Sammen jobber de for å finne måter der de sammen kan forvalte hele området som tradisjonelt har tilhørt disse indianergruppene. Det er utfordrende fordi området strekker seg på begge side av landegrensen.

Fakta om Ecuador:
  • Nærmere halve landet dekkes av regnskog.
  • I de indianske områdene i sør er 91% av skogen fortsatt primærskog.
  • Største truslene er oljevirksomhet, gruvedrift og hogst.
  • Indianerne i Ecuador er godt organisert.
  • Den nye grunnloven fra 2008 gir indianerne større rettigheter.

Bygger nettverk

Mange av urfolksgrupper i Ecuador lever i de store skogområdene på grensen mot Peru. De lever på begge sider av grensen. Gjennom Regnskogfondets prosjekt møtes representanter fra de ulike urfolksorganisasjonene for å diskutere felles utfordringer og utveksle erfaringer.

De krever at myndighetene i begge landene anerkjenner dem som tonasjonale urfolksgrupper med rett på territorier på begge sider av landegrensene. Indianergruppene samarbeider om hvordan de best kan ta vare på skogen.

Samler inn dokumentasjon

Det er nybrottsarbeid å finne gode måter å forvalte regnskogområder på tvers av landegrensene. Derfor er innsamling av dokumentasjon helt avgjørende. I Ecuador har vi advokater som ser på juridiske forhold omkring rettigheter til urfolks territorier som er delt mellom to land. De ser også på likheter og ulikheter mellom de ulike landenes lover og politikk som har med urfolk å gjøre.

Den nye grunnloven i Ecuador fra 2008 gir bedre muligheter for samarbeid mellom urfolksgrupper på tvers av grensene. Loven anerkjenner at det eksisterer binasjonale urfolk.

Jobber for sammenhengende territorier

Indianerne sør i Ecuador samarbeider om å få anerkjent og vernet større og sammenhengende territorier. Her er det fortsatt store, urskogsområder, men mange små reservater og vernesoner.

Indianerne i sør har lang tradisjon for å jobbe for sine rettigheter. Regnskogfondets engasjement i Ecuador startet først i 2007, og en viktig del av arbeidet er å styrke det gode arbeidet som allerede gjøres. Med støtte fra Regnskogfondet arrangerer indianergruppene kurs og samlinger for å styrke sin egen kompetanse og slagkraft. Det kan være kurs om rettigheter, lovverk, oljeutvinning, regnskapsføring og andre relevante temaer.

Regnskogfondets partner er Pachamama, en organisasjon som bistår urfolk i det sørlige Ecuador i deres kamp for anerkjennelse og medbestemmelse.