Grønn lunge i frontlinjen

Alliansebygging, honningproduksjon, utdanning og egne grensevakter gjør indianer-reservatet i Xingu til en grønn lunge i Brasils verste avskogingsbelte.

Indianerterritoriet i Xingu er som en oase midt i Brasils verste avskogingsområde.
Foto: Braastad

Skillet mellom grønn skog og brunsvidd jordbruksmark kan sees på alle nyere kart og satellittbilder over Brasil.
Foto: Jan Thomas Odegard

Kisjedefolket i Xingu holder liv i sin tradisjonelle kultur.
Foto: Carsten Thomassen

Skillet mellom grønn skog og brunsvidd jordbruksmark skjærer som en sylskarp linje gjennom Mato Grosso i Brasil. Den er et tydelig vitnesbyrd på effekten av mobiliseringen og innsatsen til indianerne i reservatet. De begynte å engasjere seg da hogstmaskinene nærmet seg på starten av 1990-tallet. Regnskogfondet har støttet prosjektet siden 1994.

- Vi beskytter skogen. Rett utenfor grensen brennes skogen, sier høvding Kuiussi.

Hva gjør vi i Xingu

• Gir opplæring i vakthold mot ulovlig hogst
• Skaper inntekter fra honning og andre lokale produkter
• Mobiliserer folk rundt for å redde Xingu-elven
• Bygger allianser

 

Hva har vi oppnådd:

• Beskyttet et område like stort som Hedmark fylke
• Stanset vannkraftverk
• Fremmet utdanning slik at mange kan lese og skrive på eget språk
• Xingu-indianerne bygget opp slagferdig organisasjon

Holder vakt langs grensen

Fastboende indianske vakter bemanner ti grensestasjoner for å hindre ulovlig hogst, fiske og jakt. Disse er trent i å patruljere og forsvare den 900 km lange grensen.

Rett som det er oppdager de inntrengere. Da har de myndighet til å anholde inntrengerne inntil politiet ankommer. Vaktholdet er satt i gang av den lokale indianerorganisasjonen. Det er med å beskytte skogen og leveområdene. Gjennom prosjekter blir stadig nye opplært i å drive vakthold.

Skaffer bi-inntekter fra honning

Indianerne i Xingu har gjort stor suksess med å selge honning som de produserer på tradisjonelt vis. En av de store supermarkedskjedene i Brasil fører den. Så populær er den blitt at etterspørselen er tre ganger større enn de klarer å produsere. De driver også uttak av eksotiske oljer til parfyme, og de selger håndarbeid.

Prosjektet gjør at indianerne kan tjene penger uten å måtte ødelegge skogen og uten å måtte flytte inn til byene. Det er viktig å utvikle alternative inntektskilder som tar vare på skogen. Tidligere klarte de seg bare med å høste av skogens ressurser. Befolkningsvekst gjør det trangere om plassen, og dermed kan de ikke klare seg slik lengre uten å ødelegge skogen.

Fakta om Xingu:

• Reservatet like stort som Hedmark.
• Ca 4.700 innbyggere fra 14 ulike grupper.
• Ligger i Mato Grosso som har den raskeste avskogingen i Brasil.
• Omfattende soyaproduksjon og kvegdrift.
• Regnskogfondet engasjert siden 1994.

 

Planter frø for å redde elvene

Forurensning fra hogst og industrijordbruk er i ferd med å ødelegge Xingu-elven og drikkevannet til flere hundretusen mennesker. Regnskogfondets partner har fått seg urfolk, miljøorganisasjoner, myndigheter, forskere og bønder i en bred for å redde Xingu-elven. De får stadig flere til å innse at utslippene må reduseres.

-Det er på tide at den hvite mann ser en annen farge enn fargen av penger, nemlig naturens farge, sier Makupá Kaiabi, leder for Xingu-indianernes organisasjon. Indianerne hjelper bøndene og landeierne med gjenplanting. Slik begrenser de den ødeleggende erosjonen som avskogingen fører med seg. Skogplantingen gir inntekter til indianerne. De samler inn frø fra regnskogen og dyrker fram planter i en landsbyhage. Plantene selges til bøndene rundt.

Seier mot damanlegg

I 2008 vant indianerne og resten av lokalbefolkningen en stor seier. De fikk stoppet 4 av 5 planlagte vannkraftverk i Xingu-elven. Nå kartlegger de lokale partnerorganisasjonene hvor det er planlagt mindre dammer og mobiliserer mot disse.

Samarbeider for helhetlig forvaltning

Regnskogfondet engasjerer seg for en god forvaltning av hele Xingu-området. I tillegg til det store indianer-reservatet er det en mosaikk av naturreservater, reservater for gummitappere osv.  Alle har forskjellig forvaltningsregler. Regnskogfondet og våre partnere jobber overfor myndigheter og lokale organisasjoner for å få til en helhetlig forvaltning. Målet er å få et felles forvaltningsråd for hele området.

Opprettet skoler i landsbyene

Indianerne i Xingu har satset sterkt på utdanning. Gjennom prosjektet har de aller fleste landsbyene fått en skole med egne lærere. De fleste i reservatet kan nå lese og skrive. Med prosjektet har de utviklet et pensum indianerne selv har vært med å bestemme, og de utdanner indianske lærere. Utdanningsprogrammet startet i 1996.

Hvem vi samarbeider med:

Partnere er den lokale indianerorganisasjonen ATIX og ISA (Institutt for miljø, samfunn og rettigheter), en av Brasils største og mest slagkraftige miljø- og rettighetsorganisasjoner.