Fakta om Repsol, ukontaktede indianere og Oljefondet

Regnskogfondet har siden 2007 krevd at Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) slutter å investere i det spanske oljeselskapet Repsol-YPF. Dette skyldes at Repsols oljevirksomhet i regnskogen i Peru risikerer å utrydde noen av verdens siste urfolksgrupper som lever uten kontakt med storsamfunnet.

Repsol har rettigheter til oljeleting i blokk 39 i et område som heter Napo Tigre i den peruanske regnskogen. Napo Tigre ligger i fylket Loreto.

Det finnes store mengder dokumentasjon på at det lever indianere som ikke ønsker kontakt med storsamfunnet i Napo-Tigre.

Disse indianergruppene kalles ofte ukontaktede eller frivillig isolerte indianere.

Felles for de indianergruppene som frivillig lever uten kontakt med storsamfunnet er at de er veldig sårbare hvis de kommer i kontakt med folk utenfra. Sykdommer som er vanlige og ufarlige for oss kan ta livet av en hel landsby med ukontaktede indianere hvis noen der smittes.

Disse folkegruppene er også helt avhengig av naturen for å overleve. De lever av jakt og fiske, og store inngrep i naturen ødelegger livsgrunnlaget deres.

Repsols oljeleting truer disse ekstremt sårbare urfolksgruppene.

I 2008 sendte selskapet flere hundre arbeidere inn i blokk 39 for å lete etter olje, og utsatte dermed indianerne for smittefare. I tillegg bygde selskapet en rekke landingsplasser for helikoptre, ryddet flere hundre kilometer med seismikklinjer og gjennomførte et stort antall sprengninger innenfor indianernes kjerneområde.

Slike inngrep gjør det umulig for indianerne å fortsette å leve som de alltid har gjort. Det vil enten føre til tvungen kontakt mellom oljearbeiderne og de isolerte indianerstammene, og dermed slutten på deres eksistens som særegne folkegrupper, eller at de tvinges til å forlate sine tradisjonelle områder.

Slik tvangsflytting er i strid med internasjonal folkerett og er spesielt alvorlig for ukontaktede urfolk. Repsol forbereder nå en ny runde med like omfattende oljeletingsaktiviteter inne i blokk 39.

Repsol deltar også i olje- og gassutvinning i andre regnskogsområder i Peru, og møter massiv kritikk for sine overgrep mot urfolks rettigheter.

Økt dødelighet

Ett eksempel er gassprosjektet Camisea i det sørlige Peru, hvor Repsol er medeier. I dette området anslår peruanske helsemyndigheter at gassutvinningen har ført til en voldsom økning i dødeligheten hos de ukontaktede nanti-indianerne. 

Repsol er innblandet i flere sosiale og miljømessige konflikter i andre søramerikanske land. Urfolk i Argentina, Bolivia, Ecuador og Colombia har protestert mot skadevirkningene av Repsol sine prosjekter, som har forårsaket menneskerettighetsbrudd, miljøødeleggelser og alvorlige helseskader hos lokalbefolkningen. Dette viser at Repsols overgrep mot urfolk i Napo Tigre langt fra er en isolert sak, men at selskapet systematisk bryter urfolks rettigheter.

Repsol og Etikkrådet

Oljefondets Etikkråd vurderer hvilke selskaper som skal utelukkes fra Oljefondets investeringsportefølje. Rådet vurderer selskapene opp mot et sett med sosiale og miljømessige kriterier før de bestemmer seg for om selskapet skal svartelistes.

Regnskogfondet har siden 2007 jevnlig informert Oljefondets Etikkråd om detaljene rundt Repsols virksomhet i Peru. Sekretariatet til Etikkrådet har fått tilsendt en rekke rapporter og annen dokumentasjon som påviser at det finnes ukontaktede urfolk i området hvor Repsol har aktiviteter.

Etter at Regnskogfondet begynte å informere om at Repsols aktiviteter truer de ukontaktede indianerne i området, har Oljefondets investeringer i selskapet blitt tidoblet fra 284 millioner i 2007 til 2,79 milliarder i 2009 (Årsrapport for Statens pensjonsfond utland 2009).

Er det tvil om at ukontaktede urfolk lever i Napo-Tigre?

I forbindelse med at Oljefondet i vår lanserte årsrapporten for 2009 uttalte professor Ola Mestad i Etikkrådet at det er tvil om hvorvidt det fortsatt finnes ukontaktede indianere i Napo-Tigre. Regnskogfondet har vanskelig for å forstå hva denne tvilen bunner i.

Den peruanske urfolksorganisasjonen AIDESEP har gjennomført undersøkelser og publisert rapporter med flere titalls vitneutsagn og bilder fra mennesker som har sett ukontaktede indianere eller spor av dem i Napo Tigre så sent som i 2008. Disse rapportene er sendt til Etikkrådet.

Følgende institusjoner sier at det finnes ukontaktede indianere i Napo-Tigre:

• Ombudsmannskontoret, som er den instansen i Peru som blant annet passer på at sivilbefolkningens rettigheter ikke brytes, har gjennomført egne studier og feltundersøkelser som konkluderer med at ukontaktede indianere lever i området.
• Fylkesregjeringen i Loreto hvor Napo Tigre ligger, har tidligere gjennom loven Ordenanza Regional número 004-2004 CR/GRL suspendert hogsttillatelser med begrunnelse i at det finnes ukontaktede indianere i området.
• Myndighetene i Ecuador har gjennom opprettelsen av Zona Intangible, et statlig anerkjent område for å beskytte ukontaktede indianere på den ecuatorianske siden av grensen til Napo Tigre, slått fast at det lever ukontaktede indianere i området.
• Helsedepartementet i Peru sier at det finnes ukontaktede indianere i området. Departementet baserer seg blant annet på Ombudsmannskontorets og urfolksorganisasjonen AIDESEPs studier.

På tross av dette har peruanske myndigheter gitt tillatelse til Repsol for å gjennomføre oljeleting i området, stikk i strid med føre var-prinsippet som bør gjelde når det er stor sannsynlighet for at dette vil føre til ubotelig skade for indianerstammene i området.

Strategien synes å være at Repsol får gjennomføre så store inngrep på indianernes territorium at de blir tvunget til å forlate det, og dermed får oljeindustrien "bevist" at det ikke bor indianere der.

Ta kontakt med Regnskogfondet for mer dokumentasjon.