Palmeolje finnes i margarin, kjeks, babygrøt, såpe, potetgull, supper, sauser, frokostblandinger og en hel rekke andre varer som er vanlige i norske husholdninger. I tillegg produseres biodrivstoff av palmeolje. Men hva er det med denne oljen som truer regnskogen?
Palmeolje er vegetabilsk olje som utvinnes av oljepalmetreet. Årlig hugges og brennes enorme områder med regnskog for å plante oljepalmer. Etablering av oljepalmeplantasjer er i dag den viktigste drivkraften bak avskoging i Indonesia og Malaysia.
Etterspørselen etter den billige palmeoljen har gjort den til en stor eksportvare. Det globale forbruket er fordoblet siden
2000 (UNDP, Greenpeace) og dersom det fortsetter i samme tempo vil vi se en ny dobling innen 2020.
Indonesia og Malaysia er verdens største palmeoljeprodusenter. Omtrent 85 % av palmeoljen på det globale markedet kommer derfra.
Som et svar på det økende globale forbruket har Indonesia satt seg som mål å doble sin palmeoljeproduksjon og det er planlagt
mange nye plantasjekonsesjoner. Brasil, Papua Ny Guinea, Kongo, Ecuador og Paraguay er også land hvor det ekspanderes.
Penanfolket og orang rimbaer to urfolksgrupper som har bodd i regnskogene i Indonesia i tusenvis av år. Begge gruppene var opprinnelig nomader som levde av jakt og sanking av mat i regnskogen. På grunn av den omfattende avskogingen er de fleste nå fastboende i landsbyer. Plantasjene som bygges i et hurtig tempo rundt landsbyene gjør det vanskeligere å jakte, og kjemikaliene fra plantasjene forurenser elvene.
Salg av flettede matter og smykker gir noen ekstra inntekter. Men også denne aktiviteten blir vanskeligere når skogen forsvinner. I dag lever mange av regnskogfolkene i fattigdom.
Palmeoljeindustrien i Malaysia og Indonesia har i tillegg vært i en rekke konflikter med lokalbefolkningen. Det rapporteres jevnlig om overgrep. Palmeoljeindustrien får blant annet kritikk for landgrabbing, ulovlig hogst, vold og våpenbruk.
Naturlig skog inneholder mange forskjellige arter. Det finnes både unge og gamle trær og mange forskjellige planter og dyr som er gjensidig avhengig av hverandre. På plantasjer dyrkes det som regel bare en tresort. Trærne er ofte plantet samtidig og veldig tett. Plantasjer er det samme som “monokulturer”. Det betyr at en art dominerer fullstendig, og at det er liten plass til andre arter i området. Det finnes ikke næring eller vann nok til andre arter enn den som dyrkes.
Oljepalmeplantasjene fortrenger derfor tusenvis av plante- og dyrearter. Orangutang og tiger er eksempler på dyr som forsvinner.
Naturlig skog lagrer store mengder CO2. Det gjør ikke plantasjetrær. Når man hugger ned skog for å lage plantasjer frigis det store mengder klimagasser. Denne avskogingen står i dag for nærmere 1/5 av verdens klimautslipp. Skogbevaring er derfor det mest effektive og billigste klimatiltaket vi har, og er en stor grunn til at skogbevaring inngår i forhandlingene om en ny klimaavtale.
Den tyktflytende palmeoljen er langt mer helseskadelig enn annen vegetabilsk olje, fordi den legger seg rundt hjertet og i
blodårene. Hele 45 prosent av fettsyrene i palmeolje er såkalt palmitinsyre som er en av de mest kolesteroløkende fettsyrene
vi har. Dermed kan høyt inntak av palmeolje gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
Til sammenligning inneholder rapsolje 7 prosent mettet fett, solsikkeolje 12 prosent, olivenolje 15 prosent og soyaolje 16
prosent mettet fett.
