Truslene mot regnskogen

Jakten på verdifullt tømmer og mineralrikdommer og massiv etablering av plantasjer gjør at frodig regnskog hver dag blir hogd eller brent.

Regnskogen trues fra alle kanter. Ønsket om kortsiktig økonomisk fortjeneste gjør at det forsvinner én fotballbane med regnskog hvert annet sekund - for alltid. Skogens folk er de første som rammes når skogen forsvinner. De står i første linje mot tømmerhuggere, kvegranchere, plantasjeeiere og oljeselskap.

Jakten på verdifullt tømmer

Jakten på mahogny, teak, sedertre, merbau og andre verdifulle tresorter er en av de aller største truslene. Mesteparten av tømmeret hogges ulovlig og kontrolleres av internasjonale hogstselskap. Tømmerhoggerne trenger stadig lengre inn i urørte områder. Med hogsten følger veier, og slik åpnes skogen opp for ytterligere ødeleggende aktivitet. På satellittkart ser man tydelig hvordan avskogingen følger veiene.

Grønn ørken av plantasjer

Monotone plantasjer strekker seg utover enorme områder der det tidligere sto frodig regnskog. Hvert år hogges og brennes enorme skogområder for å gi plass til plantasjer. Brannene gir enorme utslipp av klimagasser, plantasjene forurenser og skaper mange mange konflikter med lokalbefolkningen.

Verst er det med palmeoljeplantasjer i Indonesia og Malaysia, samt soyaplantasjer i Brasil. Også i resten av Amazonas er plantasjer en viktig grunn til at skogen ødelegges. Plantasjene gir billig olje som brukes i biodrivstoff, såpe, mat, dyrefôr og kosmetikk.

Millioner av kyr

65 millioner kyr beiter der det tidligere sto frodig regnskog i Brasil. Kvegdriften er hovedårsaken til avskogingen av Amazonas. Kvegdriften og industrijordbruket fører også til mye erosjon, og etter noen år blir områdene ofte forlatt på grunn av at jorda utarmes. Den raske veksten i soyaproduksjonen presser kvegdriften inn i nye skogområder.

Det sorte gull og grufulle gruver

Bakken under regnskogen er flere steder full av olje, gass og mineraler. Utvinningen etterlater seg enorme mengder forurensning med oljesøl og gruveslam. Drikkevann og matfatet til de som bor i området, forurenses. Innbyggerne får alvorlige helseskader. Flere steder rapporteres det om alvorlig sammenstøt mellom selskapene og lokalbefolkningen. Områdene etterlates med store sår av rasert regnskog.

Både i Peru, Bolivia og Ecuador er det konflikter fordi stadig nye regnskogområder åpnes for oljevirksomhet.  I Papua, Indonesia, Ecuador og Venezuela er det omfattende gruvevirksomhet.

Menneskeskapte klimaendringer

Regnskogene spiller en stor rolle i å begrense klimaendringene. Samtidig er regnskogene sårbare overfor de menneskeskapte klimaendringene. De voldsomme skogbrannene, særlig i Indonesia og Brasil, gjør at enorme mengder av klimagassen CO2 slippes ut i atmosfæren. Slik bidrar avskogingen til klimaendringer som truer den gjenværende regnskogen og hele verdens klima.

Dammer og andre utbygginger

Flere steder fører bygging av vannkraftverk til at store regnskogområder demmes ned og lokalbefolkningen må tvangsflyttes. I Sarawak i Malaysia måtte rundt 11000 urfolk  tvangsflyttes fra skogen sin for å gi plass til Bakun-demningen. Eksemplene er mange. Kraftledninger, rørgater og aluminiumsverk i urørte regnskogområder fører også til at skogen ødelegges.

Fattige småbønder

Omfattende fattigdom i Amazonas-landene gjør at fattige og landsløse bønder følger på når nye områder åpnes. De hogger og brenner som regel et lite skogområde for å dyrke jorda, som etter få år er utpint. Deretter flytter de videre til et nytt område. Det antas at småbønder i Amazonas forårsaker rundt 20% av avskogingen.