Urfolk og rettigheter
Å sikre urfolks rettigheter går hånd i hånd med å ta vare på regnskogen. Men hva handler egentlig urfolks
rettigheter om og
hvem er urfolk?
Hvem er "urfolk"?
Mellom 370 og 500 millioner mennesker i verden kan kalles "urfolk" (på engelsk "Indigenous Peoples"). Dette er over seks
prosent
av verdens befolkning.
Artikkel 1.b i ILO Konvensjonen om urfolks rettigheter (ILO 169) gir et bilde av hvem vi snakker om (se faktaboks). De
er
opprinnelige folk med en egen kultur som nå befinner seg innen grensene av en stat som ikke nødvendigvis representerer dem
eller deres interesser.

ILO-konvensjonens definisjon av urfolk:
"folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en
geografisk
region som landet tilhører, på det tidspunkt da erobring eller kolonisering fant sted eller de nåværende statsgrenser ble
fastlagt og som, uavhengig av sin rettslige stilling, har beholdt noen eller alle av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle
og politiske institusjoner."
Egen identifisering som urfolk eller stammefolk skal være et grunnleggende kriterium for å bestemme hvilke grupper bestemmelsene
i denne konvensjonen skal gjelde for.
I de fleste regnskoger bor det både urfolk og andre grupper som er sterkt avhengig av skogen, som nøttesankere og gummitappere
i i Brasils Amazonas.
Regnskogfondet bruker ofte forskjellige ord når vi snakker om folk som har sitt livsgrunnlag i regnskogen; Skogfolk og
lokalbefolkning
kan omfatte både urfolk og andre tradisjonelle regnskogbeboere. I tillegg bruker vi ofte navnene på de ulike folkene; som
yanomami eller orang rimba, eller andre navn de kaller seg selv, for eksempel "indianere".
Hva er urfolksrettigheter?
De universelle menneskerettighetene gjelder for alle. I tillegg er det utarbeidet rettigheter som gjelder for grupper som
trenger spesiell beskyttelse, som barn, kvinner og urfolk. Disse ’særrettighetene’ kommer i tillegg til de universelle rettighetene.
Etter mange tiår med politisk kamp har urfolk nå begynt å få internasjonal og nasjonal anerkjennelse for at de har rettigheter
som ’folk’ og ikke bare som enkeltindivider. Ordet ’folk’ åpner opp for selvbestemmelse over egne territorier og ressurser.
Ordet innebærer også en anerkjennelse av at kulturene deres skiller seg fra det som staten representerer.
ILO-konvensjonen handler om urfolksrettigheter og staters forpliktelser overfor urfolk. Men forståelsen av urfolks rettigheter
har utviklet seg videre siden ILO 169 ble laget i 1989.
I dag regnes FNs Urfolksdeklarasjon fra 2007 som den beste. Urfolksdeklarasjonen inneholder blant annet det viktige prinsippet
om at urfolk har retten til forutgående, fritt og informert samtykke ("free, prior and informed consent"). Så mange som 143
stater stemte for deklarasjonen i 2007. Bare 4 stemte mot.
Hvorfor er det viktig å bidra til å sikre urfolks rettigheter?
På tross for at urfolk er forskjellige, har de ofte like problemer. Den erkjennelsen gjør at de står sammen både nasjonalt
og internasjonalt. Ordet ’urfolk’ forener dem over landegrenser og kontinenter. Kampen står ofte om de tradisjonelle landområdene
der de har bodd i uminnelige tider. De utgjør ikke bare livsgrunnlaget deres. Religionen, tradisjonene og kulturen deres vil
vanskelig kunne leve videre uten kontakten med de tradisjonelle områdene.
Men jorda og ressursene deres er under sterkt press fra selskaper som ønsker å utvinne ressurser som olje, mineraler,
og gass.
Stater vil ha økonomisk vekst og støtter ofte opp om denne utvinningen. Mange urfolk er blitt fratatt jorda si uten å bli
spurt eller hørt. Mange har endt opp i ytterste fattigdom. De trenger medbestemmelse i saker som er av grunnleggende betydning
for deres videre liv og eksistens – både som enkeltmennesker og som folk.
Skogens forsvarere
Kampen for å bevare regnskogen henger tett sammen med kampen for rettighetene til de menneskene som bor der. Lokale urfolksgrupper
er de første som rammes når hogstmaskinene presser på. De har størst interesse av å ta vare på skogen, og de har unik kunnskap
om hvordan skogen kan brukes på en bærekraftig måte. Ved å styrke urfolks rettigheter forhindrer vi avskoging og fattigdom
og vi tar vare på mangfoldet både av kulturer og plante- og dyreliv.
Fra Brasil vet vi at det å sikre urfolks rettigheter til sine tradisjonelle områder er en effektiv måte å beskytte regnskogen
på. Når de kjenner sine rettigheter fører de an i kampen for å beskytte skogen. Da har de større mulighet til å fortsette
å leve livene sine og forvalte skogen slik de alltid har gjort.
De siste 20 årene har antallet urfolksorganisasjoner steget kraftig, og mange jobber for å styrke urfolksrettighetene
både
nasjonalt og internasjonalt.
Nedenfor finner du viktige kilder til informasjon om urfolk og rettigheter: