Tukanen

Et stort nebb med en liten fugl i enden

I boka "Den fantastiske regnskogen" beskriver Mattias Klum tukanen som "et stort nebb med litt fugl i enden". Beskrivelsen er god - se fleste som ser en tukan vil først og fremst legge merke til fargen og størrelsen på det enorme nebbet. Tukanen, som også blir kalt pepperfugler eller frøspyttere, tilhører spettefuglene og teller i alt 38 arter. Alle lever i Latin- Amerika. Fuglen lever nesten utelukkende av frukt, og tilpasser matvalget etter hva som er modent for øyeblikket.

Sprer frø i jungelen

En tukan og et frukttre er et godt eksempel på det økologiske begrepet symbiose, at begge har fordel av den andres eksistens. Treet gir fuglen mat, og tukanen bidrar til frøspredningen. I motsetning til mange andre fuglearter, som sprer frø gjennom ekskrementer, spytter tukanen frøene ut.

Viktig nebb

Hva skal tukanen med det digre nebbet? Hadde det ikke vært praktisk med noe mindre i en kronglete jungel? Trolig ikke. Mye av frukten fuglene spiser sitter på tynne greiner som ikke bærer hele fuglen. Med det lange nebbet kan tukanen plukke disse godbitene.

I tillegg har nebbet en sosial funksjon. Det ser fryktinngytende ut for fiender, og det er fint å briske seg med når parringsleken er i gang. Tukanens nebb er porøst og uhyre lett, slik at de praktfulle fuglene er i perfekt balanse når de sitter eller flyr.

Når tukanen skal sove gjør imidlertid tyngdekraften sitt. Den kjekke fruktklypa er med ett et problem, og må plasseres et sted. Tukanen vet råd. Den vrir hodet rundt og slenger nebbet bak på ryggen. For å gjøre kveldsstemningen komplett bretter den halefjærene over det fargerike nebbet, slik at en iakttaker bare vil se en fjærball som på uforklarlig vis balanserer på en gren.

Jens Petter Toldnæs