Dovendyret

Langsomt langsomt fra grein til grein

bilde av dovendyr i Amazonas
Dovendyret sover 14-16 timer i døgnet og lever et langsomt liv i trærne.
Foto: Lars Løvold

Dovendyrene består av syv ulike arter. Det tretåede dovendyret er mest vanlige i Amazonas. Artene er fordelt på to slekter, som begge tilhører gomlernes orden. Gomlingen består i at dovendyret sakte putter blader fra det treet det henger i, inn i munnen. Siden dyret ikke kan hoppe fra tre til tre, blir den i treet inntil de kraftige kjevene har malt de siste bladene til grøt. Da er dovendyret i en kritisk fase. Dyret må flytte seg over i et annet tre. Dette skjer på bakken og tar ufattelig lang tid.

De krumme klørne, som er laget for at dyret skal henge opp ned, er nemlig ikke egnet for spaserturer - de buer innover. Derfor må dyret trekke seg frem etter forhøyninger og røtter på skogbunnen. Under en slik operasjon er dovendyrene utsatt for angrep fra rovdyr.

Indianerne, som enkelte steder kaller dovendyrene for "ai-ai" på grunn av de sørgelige skrikene de utstøter, er ikke interessert i dette jaktbyttet. Kjøttet er seigt som strikk, og den lange rufsete pelsen passer best til? ...dovendyr antageligvis...

Enøk-mesteren

Bladene dovendyret putter i seg i løpet av 10 års dovendyrliv, er fattig på energi. Til gjengjeld er dyret litt av en enøk-ekspert. Det kan klare seg i flere uker uten mat. Drikking er ikke noe dovendyret befatter seg med i det hele tatt, det er nok væske i plantekosten. Kroppstemperaturen senkes om natten og når dyret hviler .

Er det passende, kan dovendyret godt sove en ukes tid, for deretter å henge seg opp til soloppvarming. Toalettet, som av ukjente grunner befinner seg på bakken, er det farligste stedet for dovendyret å oppholde seg. Heldigvis har dovendyret selskapsblære, og trenger ikke klatre ned mer enn en gang i uken.

dovendyr faktaboks
Dovendyret
  • Sover 14-16 timer i døgnet
  • Lever av blader i trærne
  • 6 ulike arter
  • Veier 4-12 kilo

 

Hårete hardhaus

Hvorfor er ikke et pattedyr på fem kilo, som nesten ikke kan flytte seg, utryddet for lengst? Jaguarer og digre ørner har dovendyr atskillig høyere på menykartet enn indianere. Noe av forklaringen er at det er uhyre vanskelig å angripe et dyr som henger under en gren. Den beskytter mot luftangrep, og er samtidig så utspekulert tynn at den vanskelig å gå på for kattedyrene. Dovendyret er dessuten relativt hardført, enten det gjelder jaguartenner, ørneklør eller fall fra store høyder.

Sakte, sakte klatrer det opp i treet sitt igjen -- og fortsetter gomlingen.


Jens Petter Toldnæs

Relatert innhold