Regnskogfondets historie

1989:

Artisten Sting stifter det Internasjonale Regnskogfondet. Avdelinger opprettes i Norge, Storbritannia, Japan, USA, Brasil, Australia, Frankrike og en rekke andre land.

1990:

Naturvernforbundet og Utviklingsfondet går sammen om å ta det praktiske ansvaret for Regnskogfondet i Norge. Fondet får sin første ansatte, daglig leder Lars Løvold.

1991:

Regnskogfondenes felles innsats siden 1989 fører til at Menkragnoti-reservatet på 49.000 km² opprettes for kayapó-indianere i Brasil. Regnskogfondet er også en pådriver bak opprettelsen av Yanomami-reservatet på 96.000 km².

1992:

Regnskogfondet blir sammen med tre andre organisasjoner tildelt Operasjon Dagsverk med kampanjen "Indiansk utdanning på egne premisser".

1993:

Regnskogfondet støtter et nyskapende prosjekt for å overvåke grensene rundt Xingu-reservatet i Sentral-Brasil gjennom satellittovervåking, kartproduksjon og indianske grensevokterekspedisjoner.

1996:

TV-aksjonen "Miljø for livet" gjennomføres av Regnskogfondet og fire andre miljøorganisasjoner. Kampanjen tilfører betydelige midler og danner grunnlaget for en utvidelse av arbeidet til Asia.

1997:

Regnskogfondet blir en selvstendig organisasjon. For andre gang blir Regnskogfondet valgt som samarbeidspartner av Operasjon Dagsverk, og igjen går pengene til indiansk utdanning i Brasil.

1998:

Regnskogfondet trapper opp arbeidet mot salg av regnskogstømmer i Norge.

1999:

Regnskogsfondet feier 10 års jubileum med ni ansatte og store ambisjoner om å utvide arbeidet i Amazonas og Asia.

2000:

En av Regnskogfondets partnere i Indonesia oppnår at det opprettes en nasjonalpark der det halvnomadiske orang rimba-folket får eksklusive bruksrettigheter.

2001:

I Brasil godkjennes Panará-reservatet, og de tvangsflyttede panará-indianerne kan vende tilbake til sine tradisjonelle områder. Operasjon Dagsverk velger igjen Regnskogfondet som partner, denne gangen med regnskogene i Asia som formål.

2002: 

Midlene fra Operasjon Dagsverk muliggjør en betydelig utvidelse av prosjektvirksomheten i Indonesia, Malaysia og Papua Ny Guinea, og Regnskogfondet tar med ministrene Hilde Frafjord Johnson og Børge Brende til orang rimba-folket i Indonesia. Bohus blir første møbelkjede som fjerner absolutt alle tropiske hagemøbler. 

2003:

Regnskogfondet undertegner sin første 5-årige rammeavtale med Norad. Norads prosjektstøtte, som har vært viktig siden starten, er dermed etablert på et høyere og mer langsiktig nivå. Regnskogfondets partnerorganisasjon i Papua Ny Guinea vinner en knusende seier i rettssaken mot tømmerselskapet Concord Pacific.

2004: 

Regnskogfondet, WWF og Utviklingsfondet lykkes med å endre regjeringens utviklingsmelding, slik at det å sikre miljø og naturresurser for de fattige blir en topp-prioritet innen norsk bistand.

2005:

Regnskogfondet får medhold i saken mot norske treimportører om tilgang på informasjon om opprinnelsen til importert tropisk tømmer.

2006:

I DR Kongo får 12 urfolksorganisasjoner, støttet av Regnskogfondet, gjennomslag for en klage på Verdensbankens skogspolitikk i landet.
Peru vedtar, som første land i verden, en lov for å beskytte urfolk som lever i regnskogen uten kontakt med omverdenen. Lovforslaget ble utarbeidet og fremmet av Regnskogfondets partnerorganisasjoner.

2007:

Utenriksdepartementet bevilger betydelige midler til Regnskogfondets arbeid for en helhetlig og rettighetsbasert forvaltning av Amazonas.

2008:

Den norske regjering vekker betydelig internasjonal oppmerksomhet ved å sette av milliardbeløp til regnskogvern etter forslag fra Naturvernforbundet og Regnskogfondet. Pengene bevilges direkte til store regnskogtiltak.

2009:

Regnskogfondet tar på seg en formidabel oppgave: Å påvirke bruken av de norske regnskogmilliardene, slik at vi lykkes med å ta vare på regnskogen for kommende generasjoner. En viktigere oppgave for en 20-års jubilant kan knapt tenkes!