Artene taper terreng

Aldri har arter blitt utryddet i et raskere tempo enn nå. Trist, men er det egentlig så farlig?

Livet på jorda skvises fra flere kanter. Et varmere klima, avskoging, forurensning og befolkningsvekst virker sammen og gjør at kurvene peker nedover for innbyggerne av plante- og dyreriket. Global oppvarming seiler opp som en av hovedårsakene.

Hett for amfibiene

Amfibiene er en av dyregruppene som har fått merke den globale oppvarmingen på kroppen. Varmere klima har gitt grobunn for parasittiske sopper som angriper frosker over hele verden med hudsykdommen chytrid fungus - med svært dårlige prognoser. I dag er en tredel av jordas amfibier truet av utryddelse i følge naturvernunionen IUCNs rødeliste. I tillegg til global oppvarming bidrar storstilt ødeleggelse av yngleplasser, forurensning og ulovlig handel til at den ene froskearten etter den andre utryddes.

Natur på vippepunktet

Over 16 000 arter av planter og dyr står i dag i fare for å bli utryddet i følge IUCN. Med en temperaturstigning på mer enn 2,5 grader regner forskerne det som sannsynlig at 20-30 prosent av artene på jorda vil forsvinne. I begynnelsen
av februar var forskere og andre fagfolk samlet til den 6. internasjonale «Trondheimskonferansen om biodiversitet». Professor Johan Rockström fra Stockholm Resilience Centre var blant forskerne som advarte mot konsekvensene av det dramatiske tapet av arter. Han mener det er avgjørende at vi klarer å stoppe tapet av arter før tøyeligheten til viktige økosystemer ødelegges.

Ifølge Rockström er biologisk mangfold en forutsetning for at økosystemer består eller tilpasser seg globale klimaendringer. En rik og variert natur er helt grunnleggende for å unngå at økosystemer vipper over en kritisk grense og helt bryter sammen. Man antar at en global temperaturstigning på over 3 grader vil føre til at store deler av Amazonas' regnskog omdannes til savanne.

Masseutryddelse av arter har skjedd før, seks ganger i løpet av jordas historie ifølge Rockström. Men dette er første gang vi mennesker står bak. Tapet av arter skjer nå 100-1000 ganger raskere enn det som har vært typisk historisk.

- Vi må sørge for at menneskers utvikling skjer innenfor planetens økologiske grenser. Vi har nok bevis til å handle nå, oppfordrer Rockström.

Kritisk for korallene

Også for korallene er framtida usikker. Korallrevene gjør stor nytte for seg, som karbonlager, barrierer mot storm, grunnlag for et rikt fiskeliv og som turistattraksjoner. - Verdens korallrev står på terskelen til ikke å overleve som økosystem. Vi, verdens seks milliarder mennesker, har da valgt å leve uten korallrev og de tjenestene disse unike økosystemene utfører, sa en oppriktig opprørt forsker, Pavan Sukhdev, til deltakerne i Trondheim. Den anerkjente indiske økonomen leder et globalt prosjekt for å dokumentere verdien av levende natur, og advarer om at vi må betale en formidabel pris om vi fortsetter å utrydde arter og økosystemer.

Å ta vare på økosystemer vil derimot være svært god økonomi, ifølge Sukhdev. Naturen utfører en rekke tjenester for oss, de gir mat, rent vann, medisiner, vern mot naturkatastrofer og er regulerer klimaet. Men den økonomiske
gevinsten er ofte usynlig.

- Vi må regne ut hvilke økonomiske verdier økosystemtjenestene har for samfunnet og ikke bare prissette naturressursene i form av profitt for enkeltaktører, konkluderte Sukhdev.

Langt fra mål

Det er dessverre ingen tvil om at de globale målene om betydelig reduksjon i tapet av arter innen år 2010, ikke vil nås. Nye mål for bevaring av verdens naturmangfold skal forhandles når partene i Konvensjonen om biologisk mangfold møtes i Japan i oktober.

- Skal man lykkes må skjebnen til artene på jorda løftes opp på det høyeste politiske nivået, på linje med klimaforhandlingene, mener den anerkjente britiske forskeren Robert Watson. Klima og biologisk mangfold går hånd i hånd. Watson, som nå arbeider i det britiske miljødepartementet, peker på at samtidig som klimaendringer har innvirkning på dyr og planters overlevelse, har endringer i økosystemer store konsekvenser for jordas klima. Eksempelvis skyldes nærmere 20 prosent av de globale klimagassutslippene ødeleggelse av skog.

- For å klare å bremse utryddelsen av jordas arter må man se på drivkreftene bak. Vi må finne løsninger på viktige utfordringer som hvordan man skal brødfø verdens befolkning uten å ødelegge naturgrunnlaget. Å stanse subsidieringen av miljøfiendtlig industrijordbruk er et skritt i riktig retning, mener Watson.

Av Hanne Brown