Pressemelding Regnskogfondet: Norske regnskogsmilliarder til Indonesia

- Kan bli et viktig skritt mot bevaring av regnskogen i Indonesia.

26. mai 2010

Norge og Indonesia lanserte i dag en samarbeidsavtale om redusert avskoging til en verdi av 6 milliarder norske kroner.

- Avtalen inneholder viktige tiltak som vil redusere klimagassutslippene fra avskoging i Indonesia. Dette er svært gode nyheter. Regnskogfondet er imidlertid bekymret over at det ikke er større fokus på bevaring av biologisk mangfold og beskyttelse av rettighetene til urfolkene som bor i regnskogen, sier Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet.

Norge og Indonesia underskrev avtalen i Oslo i dag. Samtidig er flere organisasjoner fra Indonesia i Oslo for å delta på et møte i regi av Regnskogfondet om skogbevaring. Representantene fra Indonesia ser flere gode tiltak i avtalen. Særlig positivt er det at Indonesia i to år forplikter seg til å stanse ødeleggelsen av naturskog for å etablere plantasjer. Den dramatiske veksten i oljepalme- og tømmerplantasjer er en av de viktigste årsakene til avskoging i Indonesia.

- Indonesia forplikter seg til ikke å gi ut nye tillatelser til å rasere naturskog for å etablere plantasjer. Dette er svært positivt, men mye av ødeleggelsen av regnskog i Indonesia kan imidlertid fortsette. For å få en effektiv beskyttelse av regnskogen burde det også vært et krav om å stanse alle nye tillatelser til tømmerhogst i regnskog, sier Bernadinus Steni i HuMa, Indonesia.

HuMa (Perkumpulan Pembaharuan Hukum) er en organisasjon som jobber spesifikt med å styrke lovverket for skogforvaltning i Indonesia.

Indonesias urfolksallianse (AMAN) er positive til Norges initiativ så fremt urfolks rettigheter respekteres i implementeringen av avtalen:

- Norge har vært en pådriver for å sikre urfolks rettigheter internasjonalt, og dette bør også være en del av et bilateralt samarbeid med Indonesia. AMAN støtter avtalen, forutsatt at Indonesia anerkjenner urfolks rettigheter og får dette på plass i nasjonale lover, sier AMANs generalsekretær Abdon Nababan.

Regnskogfondet har tidligere levert detaljerte anbefalinger til norske myndigheter om hvilke krav Norge må stille for at pengene skal få en positiv effekt. Noen av disse er kommet med i avtalen. Kravet om stans i nyetablering av plantasjer i regnskogsområder er ett eksempel.

Norge og Indonesia er enige om at det skal være uavhengig overvåking av hvordan avtalen gjennomføres, og at pengeoverføringer skal skje via en internasjonalt anerkjent finansieringsinstitusjon hvor lokalsamfunn og urfolk skal være representert.

Dessverre er også flere av Regnskogfondets viktige anbefalinger utelatt i avtaleteksten, som krav om en eksplisitt anerkjennelse av urfolk og deres rettigheter og en stans i tildeling av nye hogsttillatelser i regnskog.

Indonesia og Norge skal bruke tid fram til oktober med å utarbeide en mer detaljert plan for hvordan avtalen skal gjennomføres i praksis.

- Bedre beskyttelse av urfolks rettigheter og sikring av regnskog og biologisk mangfold må tas med i den detaljerte gjennomføringsplanen. Forutsatt at dette kommer på plass, er Norges samarbeidsavtale med Indonesia et viktig skritt på veien for å beskytte regnskogen i landet, sier Lars Løvold.

 ***

Fakta

• Indonesia er et av landene i verden der regnskogen ødelegges raskest, med en årlig avskogingsrate på rundt 2 prosent. Dette gjør dem til en av verdens femte største forurensere av klimagasser.
• De årlige utslippene fra avskoging i Indonesia er 2,5 mrd tonn CO2-ekvivalenter. Dette er 83,5 prosent av de totale utslippene i Indonesia, og 50 ganger mer enn de totale norske utslippene.
• I fjor lanserte Indonesias president Yudhoyono at Indonesia vil redusere sine klimagassutslipp med 26 prosent innen 2020, og 41 prosent dersom de får økonomisk hjelp utenfra. Hoveddelen av utslippskuttene skal skje i skogsektoren.
• Skogsektoren i Indonesia er kjent for korrupsjon, manglende åpenhet, utbredt ulovlig hogst og minimal koordinering med andre sektorer
• Manglende rettigheter, blant annet til landområder, har ført til en rekke konflikter mellom lokalsamfunn, myndigheter og private selskaper. Flere indonesiske sivilsamfunnsorganisasjoner krever en omfattende reform av det juridiske rammeverket rundt skogforvaltning.
• Regnskogfondet og partnere arbeider for å inkludere urfolks rettigheter og beskyttelse av biomangfold i Indonesias strategi for redusert avskoging.

Mer informasjon:

Julie Forchhammer / Regnskogfondet julie@regnskog.no  mobil: 90 66 59 07