Bakgrunn: Toppmøte om skog og klima i Oslo

27. mai 2010 vil statsledere og ministere fra mange land samles på Holmenkollen Park Hotell i Oslo for å danne et nytt partnerskap for reduserte klimagassutslipp fra avskoging. Miljø- og utviklingsorganisasjoner som Regnskogfondet har en rekke krav til det nye partnerskapet.

20. mai 2010

Toppmøtet skal bidra til bedre koordinering av tiltak for å redusere avskoging i utviklingsland, og til å sette ny fart i forhandlingene om en internasjonal klimaavtale.

Etter det skuffende København-toppmøtet varslet både statsminister Jens Stoltenberg og Frankrikes president Nicolas Sarcozy at de ville ta et initiativ på høyt politisk nivå for å få fortgang i arbeidet med å redusere utslippene fra avskoging i utviklingsland (kjent som "REDD").

De to initiativene ble samkjørt i en felles prosess, som startet med et møte i Paris den 11. mars. Her ble det bestemt at en gruppe land skal forhandle fram en avtale om et partnerskap for REDD (Interim REDD Partnership Agreement), som etter planen skal signeres i Oslo 27. mai av de landene som ønsker å slutte seg til partnerskapet. Hvordan dette partnerskapet skal organiseres og hva det skal gjøre vil bestemmes i forkant, slik at møtet den 27. mai først og fremst blir en signeringsseremoni.

Behov for samordning

I dag gjennomføres tiltak for redusert avskoging (REDD) både av flere internasjonale organisasjoner (FN, Verdensbanken), gjennom bilaterale avtaler (som Norges avtaler med Brasil og Guyana, og Australias avtale med Indonesia) og som private prosjekter. Håpet var at en ny klimaavtale i København ville etablere felles regler og standarder for de ulike initiativene. Men ettersom København endte i nye utsettelser, forsøkes det nå gjennom REDD-partnerskapet å skape enighet i en bred gruppe av både giverland og skogland om felles regler og samkjøring av de forskjellige initiativene i den såkalte interim-fasen, fram til en ny klimaavtale kan tre i kraft.

Det er et klart behov for å samordne de mange ulike REDD-initiativene fram til en ny klimaavtale er på plass. Samtidig er det viktig at FN-forhandlingene om en ny klimaavtale fortsetter, og at ikke oppmerksomheten flyttes fra disse forhandlingene til mindre grupper, som for eksempel dette REDD-partnerskapet. Flere utviklingsland har uttrykt bekymring for at forhandlingene på denne måten vil splittes opp og bli mindre åpne og demokratiske. Norske myndigheter har derfor gjort det helt klart at Oslo-toppmøtet og REDD-partnerskapet ikke skal blande seg inn i FN-forhandlingene, men konsentrere seg om perioden fram til en ny klimaavtale er på plass.

Hvor sterk samordning det nye REDD-partnerskapet i praksis vil klare å skape, er et åpent spørsmål. Mange land ønsker selv å beholde mest mulig kontroll over hvordan pengene til REDD-tiltak skal brukes. Det foreløpige forslaget til avtalen som skal signeres i Oslo 27. mai legger opp til at partnerskapet ikke skal ha noen direkte innflytelse på bruken av penger, men først og fremst være et forum for å utveksle informasjon og erfaringer.

Kritikk mot manglende åpenhet

Et viktig tema i REDD-diskusjonen har vært hvordan man kan sikre at sivilsamfunn og folkegrupper som er avhengig av regnskogen, får si sin mening og delta i prosessen for å bevare den. Erfaring viser at den beste skogbevaringen oppnås når lokalbefolkningen tas med på råd om hvordan tiltakene skal utformes. Norge vært blant pådriverne for at urfolk og lokalsamfunn skal ha rett til å delta i diskusjonen om REDD.

Møtet som startet prosessen for et REDD-partnerskap i Paris 11. mars, ble kritisert av en rekke miljø- og urfolksorganisasjoner for å være svært lukket for det sivile samfunn. Dette har senere blitt forsøkt rettet opp blant annet gjennom en åpen høring av forslaget til partnerskapsavtale, og ved at en del sivilsamfunnsrepresentanter har blitt invitert til møtet i Oslo. Den virkelige testen på om partnerskapet åpner for reell deltakelse og åpenhet blir om avtalen som skal undertegnes i Oslo slår fast at representanter for urfolk og øvrig sivilsamfunn får delta fullt ut i det arbeidet REDD-partnerskapet skal gjøre framover.

Nødvendig med sikkerhetsmekanismer

Behovet for et regelverk som sikrer at penger til skogbevaring blir brukt på riktig måte har blitt stadig tydeligere. Både på København-toppmøtet og i de ulike REDD-initiativene innenfor f.eks. Verdensbanken har det blitt foreslått såkalte "safeguards" for å kontrollere at støtte til REDD

• respekterer rettighetene til urfolk og sårbare folkegrupper som bor i regnskogen
• beskytter biologisk verdifull naturskog mot hogst og omgjøring til plantasjer
• sikrer full åpenhet og god kontroll med pengebruk, for bl.a. å hindre korrupsjon

I forhandlingene om en ny klimaavtale har Norge arbeidet for å få på plass et slikt regelverk, og det bør forventes at dette gjøres til et viktig tema i et partnerskap for å koordinere REDD-innsatsen fram til en ny klimaavtale er klar. Forslaget til partnerskapsavtale sier imidlertid svært lite om hvordan partnerskapet skal bidra til å utvikle slike sikkerhetsmekanismer. En lang rekke miljø- og utviklingsorganisasjoner krever i sine innspill til avtalen at dette må endres.

Finansiering på kort og lang sikt

I København lovte rike land å bidra med opp til 30 mrd USD i løpet av perioden 2010-2012, for å komme raskt i gang med klimatiltak i utviklingsland. Penger til REDD-tiltak fra blant andre Norge er en stor del av denne summen, og det vil være viktig for tilliten i de videre forhandlingene at løftet fra København oppfylles så raskt som mulig. Dette kan REDD-partnerskapet bidra til gjennom bedre koordinering og oversikt over de REDD-tiltakene som allerede gjennomføres.

Det viktigste spørsmålet i REDD-diskusjonen er imidlertid hvordan tiltak mot avskoging skal finansieres på lang sikt. Mange land ivrer for å gjøre REDD til en del av kvotesystemet, slik at støtte til redusert avskoging i utviklingsland vil gi rike land rett til å øke sine egne utslipp. De fleste miljøorganisasjoner advarer mot dette, og mener at reduserte utslipp fra avskoging må komme i tillegg til utslippskutt i rike land. Dette er ikke en del av diskusjonen i forbindelse med Oslo-toppmøtet, men må avklares som en del av forhandlingene om en helhetlig ny klimaavtale.