- Utenfor vestkysten av Sumatra i Indonesia.
- Bor omlag 65.000 mentawaier der.
- I 1999 ble øyene eget "fylke" med økt selvstyre.
- Mentawaienes kultur bevisst brutt ned.
- Store deler av hovedøya lagt ut til hogstkonsesjoner.
Den viktige reisen
- På vandringer ute i jungelen kunne vi høre lyden av motorsag. Det var ikke vanskelig å merke at dette
opprørte mentawaifolket,
forteller Gry Falch-Olsen - deltaker i NRK serien "Den store reisen".
4. mars 2009
Om Mentawai-øyene
Høsten 2008 fulgte norske tv-seere familien Alsos opplevelser hos mentawaiene i Indonesia gjennom TV-serien «Den store reisen».
Vel hjemme er hverdagen til familien sterkt preget av oppholdet, forteller mor i familien,Gry Falch-Olsen.
Miljøengasjert i Lofoten
- Vi her i Lofoten har på et område et skjebnefellesskap med mentawaiene vi møtte i Indonesia. Vi føler oss begge truet av noen som vil tjene penger på naturressursene i området der vi bor - skogen i Indonesia og olje og gass her hjemme, sier Gry Falch-Olsen.
Gry og familien har engasjert seg i Lofotaksjonen for å bevare kysten av Lofoten og Vesterålen fri for leting og utvinning av olje og gass.
-Det er prisverdig at norske myndigheter engasjerer seg i bevaring av regnskogen, men samtidig et paradoks at de ikke evner å sette grenser for oljeindustriens grådighet i Lofoten og Vesterålens matfat, sier Gry og fortsetter: - Dette er av stor betydning for oss og noe vi kommer til å fortsette å kjempe lenge for.
Samtidig vil familien holde kontakten med mentawaiene og støtte deres kamp for å beholde sitt levesett i regnskogen.
Stolte mentawaier
- Vi møtte en folkegruppe som er sterke og svært stolte over egen kultur og levesett. Den mest grunnlegende forskjellen mellom oss og mentawaiene er nok måten de ser på seg selv på som del av en større helhet. Hele deres levesett er basert på en økologisk livsfilosofi,forteller Gry.
Lyden av motorsag
Mentawaiene tok ikke mer enn akkurat det de trengte fra naturen. Hadde de høstet inn for mye, ventet de i noen dager før de høstet inn på nytt. Dette står i dyp kontrast til det vestlige levesettet som hele tiden krever mer.
- På vandringer ute i jungelen kunne vi høre lyden av motorsag. Det var ikke vanskelig å merke at dette opprørte mentawaifolket, både på ansiktsuttrykkene og måten de kommuniserte seg mellom på, sier hun.
Mentawaiene utrykte bekymring for at jakt og fiskeområdene deres var blitt innskrenket,på grunn av ødeleggelsen av regnskogen.
- Jeg bodde sammen med kvinnene i stammen og det var vår oppgave å fiske. Men det kunne ta opp til flere timer før vi i det
hele tatt fikk nok fisk til et lite måltid. Hvis situasjonen
fortsetter er det begrenset hvor lenge de vil klare å overleve
og stå imot dette presset.
Stort pågangsmot
Familien ble fort klar over at mentawaiene selv er svært bevisste på den vanskelige situasjonen de befinner seg i, og kjenner den verdenen utenfor som truer deres levesett og livsgrunnlag. Flere mentawaier hadde tidligere flyttet fra lokalsamfunnet, men valgt å flytte tilbake for å kunne ivareta sin kultur og sine tradisjoner.
- Presset de i en årrekke har vært utsatt for fra indonesiske myndigheter, for "kulturell integrering" står i så dyp kontrast til deres livsgrunnlag at jeg tror det har vært med på å bygge opp et utrettelig pågangsmot til å kjempe for sitt, sier Gry.
Er ikke analfabeter
Regnskogfondet har i mange år støttet den indonesiske organisasjonen YCM, som har vært med på å grunnlegge jungleskoler som mentawaiene benytter seg av i dag.
Lofotfamilien mener livet til mentawaiene ble litt ensidig og kontekstløst fremstilt i "Den Store Reisen".
- De ble blant annet fremstilt som analfabeter, noe som gir et forvrengt bilde av dette folkeslaget. Riktignok er det mange av de eldre som ikke kan lese og skrive, men de unge gikk den timelange turen til skolen tre dager i uken, sier hun.
Skoler bevarer mentawai-kultur
Jungelskolene bygger på mentawaienes egen kultur. Falch-Olsen forteller at familien kom i kontakt med en lærer på en av skolene som kunne snakke litt engelsk. Inntrykket de satt igjen med var at tankegangen rundt skolen var nettopp å fremme stolthet hos elevene og bygge opp troen på at deres levesett og kultur er likeverdig og verdt å kjempe for.
- Det de indonesiske organisasjonene gjør er et viktig og nødvendig arbeid. Det virker helt riktig å ta utgangspunkt i mentawaiene selv for igjen å kunne bevare både regnskogen og et folkeslag, mener hun.
For lite meningsfullt fra NRK
Familien Alsos er enige om at NRK burde ha benyttet serien til å fokusere på mer enn ren underholdning.
- Programmet ble sendt på TV hver lørdagskveld over en lang periode, med høye seertall. Bare dette i seg selv hadde vært et glimrende utgangspunkt til å vise noe annet enn ren underholdning. Ikke minst i lys av de truslene mentawaiene og hele deres kultur står overfor, sier hun.
- Engasjer dere
Familiens hverdag er blitt sterkt preget av oppholdet hos mentawaiene. De oppfordrer alle til å å engasjere seg i noe som ikke bare tjener oss selv.
- Det er så viktig å engasjere seg. Gjør vi ingenting med holdningen vår, vil vi også merke at det som truer mentawaiene
i
det fjerne Indonesia vil ramme oss i det komfortable og
bekymringsløse livet vi lever i dag, avslutter Gry Falch-Olsen.
Tekst: Maria Goncalves Braaten
