Gigant-demning i Amazonas godkjent

- Vi er dypt bekymret over at den omstridte Belo Monte-utbyggingen nå har fått offisiell klarering fra myndighetene, sier Lars Løvold i Regnskogfondet.

3. februar 2010

Brasils myndigheter har godkjent byggingen av verdens tredje største demning, i hjertet av Amazonas. Landets miljødepartement ga mandag sin godkjenning til prosjektet.

Regnskogfondet frykter katastrofale konsekvenser for indianere og for regnskogen.

Bryter med grunnloven

Demningen skal etter planen bygges på Xingu-elva, en av de største sideelvene til Amazonaselva. Vannføringen i denne elva vil bli kraftig redusert, med store konsekvenser for vannforsyning til befolkningen, fiskebestanden og for regnskogen i Xingu-området.

- Det har ikke vært noen forsvarlig konsultasjon med indianerne som berøres av dette kjempeprosjektet. Dette bryter både med Brasils egen grunnlov og med landets forpliktelser under konvensjonen om urfolks rettigheter (ILO 169), sier Løvold, daglig leder i Regnskogfondet.

Overser miljøkonsekvenser

Miljøkonsekvensanalysen som er gjort i prosjektet er kritisert på en rekke områder, blant annet er det påpekt av tallet på hvor mange mennesker som vil bli negativt berørt av prosjektet er for lavt.

Analysen har også mangler når det gjelder omfanget på tap av biologisk mangfold. Den ser helt bort fra problemer med avskoging og økte landkonflikter som følge av massiv tilflytting av mennesker, men forventet kapasitet for elektrisitetsproduksjon er satt svært høyt.  Opp mot 40.000 mennesker må flytte fra sine hjem.

Ikke hastes

- Det er helt avgjørende at Brasils myndigheter respekterer de berørte urfolksgruppenes rett til fritt, forutgående samtykke i et prosjekt som får store konsekvenser for deres livsgrunnlag, sier Lars Løvold.

- Et slikt gigantisk prosjekt må ikke hastebehandles som et isolert prosjekt, men behandles som del av en overordnet strategisk plan for energiprosjekter i Amazonas.

Sting involvert

Dammen som planlegges blir verdens tredje største, med en kostnad på over 10 milliarder US dollar. Det er ventet at 200 000 arbeidere vil flytte inn til regnskogsområdet i forbindelse med utbyggingen.

Kayapó-indianerne har i lengre tid protestert mot utbyggingen, med Raoni som talsperson. Raoni Metuktire er kjent for å ha satt regnskogen på den globale dagsorden sammen med Sting på 1990-tallet.

Sting og Raoni møttes igjen i november og holdt en felles pressekonferanse for å sette søkelys på saken.

I et brev til Brasils president Lula fra november 2009 skriver indianerrepresentantene: "Hvis myndighetene beslutter å gå videre med byggingen av Belo Monte, vil vi indianere fra Xingu, gå til krig".

Kritisk statsadvokat

Urfolkene står likevel ikke alene i sin motstand mot prosjektet. Statsadvokat og ombudsmann i delstaten Pará (MPF), Daniel Avelino, der Belo Monte planlegges bygd, forsøker nå å få annulert lisensen som ble gitt fra Brasils miljødepartement.

Avelino viser blant annet til at selskapene som har hatt ansvaret for miljøkonsekvensanalysen samtidig har økonomiske interesser i utbyggingen. Han sier også, som mange andre, at miljøanalysene og informasjon og konsultasjon med berørte samfunn har vært for dårlig.

Allerede i 1989 demonstrerte kayapóene mot vannkraftbygging i Xingu. Det resulterte i at Verdensbanken trakk finansieringen og prosjektet ble skrinlagt.

Regnskogfondet engasjert

Regnskogfondet var del av kampanjen for å sikre Kayapo-indianernes rett til sitt territorium i 1989, og har støttet indianernes arbeid for bevaring av regnskogen her siden tidlig på 1990-tallet. Xingu er et godt eksempel på hvordan lokalbefolkningen er de aller beste til å bevare regnskogen når de får sine rettigheter ivaretatt. Men nå trues livsnerven i området, Xingu-elva, av kraftinteresser utenfra.