Blodig oljekonflikt i Amazonas

Minst 34 mennesker ble drept og 200 såret da politi angrep indianere som demonstrerte mot ødeleggelse av store regnskogsområder i Peru i juni. Nå innrømmer myndighetene at indianerne likevel ikke hadde skytevåpen.

17. september 2009

Det startet med fredelige protester der indianerne i peruansk Amazonas aksjonerte mot at myndighetene svekker urfolks rettigheter og gjør det stadig lettere for oljeselskapene å ta seg til rette på indiansk land. 5. juni eksploderte situasjonen, da politi gikk løs på demonstrantene for å få fjernet en veisperring i Bagua, i awajúnenes og wampienes område nordvest i Peru.

Massakre

Myndighetene hevdet at demonstrantene var bevæpnet, men en offentlig granskning konkluderer nå med at de var ubevæpnet. Øyevitner og urfolksorganisasjoner sier at politifolkene skjøt på ubevæpnede demonstranter, og har fortalt om flyktende demonstranter som ble skutt i ryggen. Fremdeles er det strid om hvor mange som ble drept. Ifølge offisielle tall døde 23 politimenn og 10 indianer-aktivister og sivile. Rundt 200 mennesker ble skadet, 82 av disse såret med kulehull. Kilder utenfor myndigheter og politi rapporterer om langt flere drepte indianere, og ifølge urfolksorganisasjoner er mange mennesker fremdeles savnet.

Utsetter lovendringene

Aksjonene er nå avsluttet, og kongressen har besluttet å utsette beslutningen om å vedta lovene som førte til protestene. To av lovforslagene er også forkastet i etterkant av aksjonen. Det er imidlertid utstedt arrestordre på flere av lederne som deltok i demonstrasjonen i Bagua, og ledere i urfolksbevegelsen i Peru. Blant dem er Alberto Pizango, lederen i Aidesep, som søkte tilflukt i Nicaraguas ambassade og er innvilget asyl i landet. Perus påtalemyndigheter har tiltalt to ledende offiserer i politiet og 15 politifolk for mord etter trefningen i Bagua.

Den Inter-Amerikanske menneskerettighetskommisjonen har fordømt hendelsene i Bagua og også det peruanske menneskerettighetskontoret CNDDHH har uttrykt bekymring over mulige brudd på menneskerettighetene. FNs komité mot rasediskriminering CERD har tatt situasjonen i Peru opp med justisministeren i Peru. Frivillige organisasjoner i landet har klagd Peru inn for urfolkskonvensjonen (ILO 169) for manglende oppfølging av de forpliktelsene Peru har under avtalen, og ILO har tatt opp situasjonen med Perus myndigheter.

Langvarige protester

Bakgrunnen for de brutale sammenstøtene er en langvarig konflikt mellom indianere og myndighetene. Indianerne protesterte mot stadig nye reguleringer og lovendringer som fratar dem tradisjonelle rettigheter og gjør det lettere for olje- og gruveselskaper å etablere seg i regnskogen. Lignende protester høsten 2008 ble avsluttet da indianerne fikk Kongressens løfte om at lovene skulle revurderes. Likevel fortsatte prosessen.

Regjeringen ønsker lovendringene for å legge til rette for den nye handelsavtalen med USA, og for å øke tempoet i utvinning av naturressursene Amazonas. President Alan Garcia har gjennom flere uttalelser vist at han har liten forståelse for urfolk og deres levesett, og mener indianernes krav om råderett over sine tradisjonelle områder hindrer framgang for Peru.

Streik og blokkader

9. april gikk indianere i store deler av Amazonas til streik. Lederne i 1350 landsbyer i Perus Amazonas stilte seg bak aksjonen. Ved å lamme vitale økonomiske interesser med nære bånd til regjeringen skulle indianerne vise sin makt og tvinge myndighetene til dialog. Elver og veier ble sperret av for å hindre trafikk og frakt av olje. Etter hvert ble også oljeinstallasjoner og flyplasser stengt.

Støtten for indianernes sak ble større enn Garcia hadde forventet. Politikere gikk ut med kritikk mot Alan Garcia, blant dem tidligere president Toledo som kalte aksjonene et nederlag for Garcia's privatiseringspolitikk i Amazonas.