Vårt klimaarbeid

Regnskogfondet har satt regnskogen på den klimapolitiske dagsorden. De som bor i regnskogen kan bidra til å redusere drivhuseffekten.

Klarer vi ikke å redde regnskogen, vil vi heller ikke klare å unngå farlige klimaendringer. Kampen mot avskoging har blitt et viktig tema i de pågående internasjonale klimaforhandlingene. Det er nemlig ikke bare industri og bruk av fossilt drivstoff som fører til store utslipp av klimagasser. Om lag 20 prosent av de globale klimagassutslippene kommer fra avskoging og ødeleggelse av skog, hovedsakelig regnskog.

Seier med tre milliarder regnskogkroner

På klimatoppmøtet på Bali i desember 2007 annonserte statsminister Stoltenberg at Norge vil bruke inntil 3 milliarder kroner årlig på å bevare tropisk skog som klimatiltak. Det har gjort Norge til et svært viktig land i diskusjonen om regnskog og klima.

Norges klimamilliarder var en stor seier for Regnskogfondet og Norges Naturvernforbund. Noen måneder tidligere Beslutningen foreslo vi at Norge skulle betale for at regnskogsland kunne stanse avskogingen. Det ville gjøre det mer lønnsomt for dem å bevare skog enn å drive med tømmerhogst og plantasjer.

Regnskogfondet følger regjeringens arbeid med bruken av midlene nøye. Vi deltar aktivt i diskusjonen om hvordan skogbevaring skal være en del av en ny og forpliktende internasjonal klimaavtale.

Sikre urfolk i ny klimaavtale

For Regnskogfondet er det viktig å sikre rettighetene til de som bor i regnskogen, i en ny klimaavtale. Hittil har diskusjonen hovedsakelig handlet om karbonlagring og klimagassutslipp. Det er også viktig å ta med at regnskogen er bosted for mange mennesker og at den har et enormt rikt plante- og dyreliv som må tas vare på.

Det er slett ikke åpenbart at en ny klimaavtale vil bidra til å sikre biologisk mangfold og urfolksrettigheter, selv om disse hensynene godt kan ivaretas samtidig som med at skogen bevares. I verste fall vil en internasjonal mekanisme for reduserte utslipp fra avskoging kunne bidra til det motsatte.

Regnskogfondet får samarbeidsorganisasjonene i regnskoglandene involvert i diskusjonen om klima og skog. De er unike talerør for urfolk som er avhengig av skogen. Hovedfokus er på de store regnskogslandene som Brasil, Indonesia, DR Kongo og Papua Ny-Guinea.