Om Sentral-Afrikas skogfolk
Flere hundre etniske grupper bor i den afrikanske regnskogen, blant dem flere ulike pygméfolk. Pygmeene var de første innbyggerne i Sentral-Afrikas skoger.
Pygmeene er utsatt for omfattende, men varierende grad av diskriminering i alle landene der de holder til. Å sikre rettigheter
til skogen, er avgjørende for framtiden for pygmeene og alle andre som lever i Sentral-Afrikas regnskoger.
Det finnes ingen pålitelige folketellinger som viser antall pygmeer. Myndighetene i DR Kongo sier pygmeene utgjør mindre
enn
0,5 prosent av befolkningen (ca 300 000 mennesker). Enkelte andre kilder anslår at det bor 3-5 millioner urfolk i landet.
Kongo er det største landet i Sentral-Afrika.
Jakter antilope og sanker frukt
Pygmeene betegnes som jeger- og sankerfolk. Skogens rikdommer har både gått til eget forbruk og blitt utvekslet med nabofolkenes varer. Slik er det fortsatt for mbutiene, en samlebetegnelse for flere pygmégrupper som holder til i Ituriskogen i Nordøst-Kongo.
Skogen er kjernen i livet deres, og de er lommekjente med detaljert kunnskap om plantene og dyrene. De jakter antiloper og annet vilt med pil og bue, spyd eller med hjemmelagde feller. Alle gruppene har former for drivjakt. Mens sua-folket er spesialister på å fange dyr i utspente nett, lager efe bevegelige formasjoner av buejegere.
Sopp, frukt, nøtter, sommerfugllarver og termitter krydrer dietten. Det gjør også fisk, vill-yams og honning.
Bytter vilt mot salt
Når de trenger salt, olje, maniok eller håndverks- eller industriprodukter drar mbutiene med sine skogsprodukter til nærmeste landsby.
Nabofolkene driver former for svedjebruk og har hatt tilhold i skogen fra flere hundre til kanskje noen tusen år. Alle
mbutigrupper
snakker dialektvarianter av nabofolkenes språk, noe som tyder på langvarige historiske bånd. Deler av året tilbringer mbutiene
på vandring i skogen, andre perioder bor de nær landsbyene.
Den sosiale organisasjonen til pygmeene er sterkt preget av likeverd. De har ingen ledere, har stor grad av likhet mellom
menn og kvinner og tar tradisjonelt avgjørelser ved å diskutere helt til alle er enige om et kompromiss. Konflikter med andre
folk unngår de stort sett ved å dra tilbake til sin ”virkelige” verden i skogen.
”Gudenes dansere”
Musikk spiller en helt grunnleggende rolle hos pygmeene. Den lyder som en kompleks blanding av sykliske rytmer og flerstemt
sang blandet med jodling. Faktisk ble mbutiene i Kongo omtalt som ”Gudenes dansere” i den første kjente referansen, som er
bevart i gravskriften til lederen av en egyptisk ekspedisjon inn i området rundt 2200 f. kr.
Til tross for at pygmeene i dag er atskilt av både avstander og språkbarrierer, har de beholdt flere fellestrekk. En
del ord
kan tyde på at de en gang har hatt et felles språk, mener en del forskere. De deler også en svært omfattende kunnskap om regnskogens
plante- og dyreliv, og tross århundrer med undertrykkelse synger fortsatt pygmeene sin flertonige sang for å bevare skogen.
For dem er nemlig en skog uten sang, musikk og mennesker en skog uten liv.
Nederst på rangstigen
Pygmeene er utsatt for omfattende diskriminering i alle landene der de holder til, både på lokalt og nasjonal plan.
Kongos urfolk er under et sterkt press på grunn av de storstilte planene for industriell hogst og mineralutvinning i regnskogen,
illegal hogst og gruvedrift og sentralmaktens behov for kontroll over befolkningen i det store og sammensatte landet.
Mange steder nektes pygmeene grunnleggende rettigheter, og enkelte steder lever de under slaveliknende forhold. Andre steder har de ganske stor frihet. Uansett oppfatter storsamfunnet dem som nederst på rangstigen.
Pygmé – et omstridt ord
Ordet pygmé kommer fra en gammelt gresk lengdemål fra knoke til albue (tilsvarer det norske alen). Selv misliker Sentral-Afrikas
urfolk betegnelsen. Alle grupperinger har sine egne navn.
Siden begrepet er så kjent har de allikevel kommet til at pygmé
kan brukes i arbeid for urfolksrettigheter.
I Kongo brukes det franske peuples autochtones som betyr urfolk.
Mange i Kongo lever av skogen
Ikke bare pygmeene er avhengig av regnskogen. Faktisk er 40 millioner av DR Kongos 65 millioner innbyggere avhengige av ressurser fra skogen for å leve.
Lokalbefolkningen rammes hardt når skogen raseres gjennom industriell tømmerhogst.
