Landsbyer stanser tømmerhogst

I to tiår har innbyggerne i landsbyen Simbukanam holdt skogen sin fri for tømmerselskaper. Regnskogfondets partner, Bismarck Ramu Group, sørger for at andre landsbyer tar etter.

Nord i Papua Ny-Guinea samarbeider Regnskogfondet med den lokale organisasjonen Bismarck Ramu Group. De har stor tro på lokalsamfunnenes evne til å ta grep om egen framtid. Selv understøtter de prosessen - som de gjorde i landsbyen Simbukanam.

Hogsten ødelegger livsgrunnlaget

Innbyggerne i Simbukanam møtte tømmerhoggerne allerede i 1980. Etter noen år skjønte de at hogsten ødela livsgrunnlaget deres. Alfred Kaket, en av innbyggerne, forteller:

– I starten gjorde de ikke så mye galt, men etter noen år ble driften overtatt av et malaysisk selskap. Selskapet holdt ikke det de lovet. Ingen skole, dårlig vei, bare småpenger til sukker og ris.  Da de begynte å vaske hogstmaskinene i drikkevannet vårt, skjønte vi at dette ikke kunne fortsette.

Innbyggerne bestemte seg for å kaste ut tømmerhoggerne og fikk med seg to nabolandsbyer. I 1987 blokkerte ungdommer fra landsbyene tømmerveien. Lokalbefolkningen klarte å stanse tømmerhogsten, på tross av at selskapet fikk støtte fra de lokale myndighetene. Siden den gang har skogen fått stå i fred.

Etablerte naturreservat

Etter noen år kom landsbybefolkningen i kontakt med den lokale organisasjonen Bismarck Ramu Group, som nå er en av Regnskogfondets partnere. Bismarck Ramu Group hjalp landsbyene til å organisere en workshop. Slik kunne alle være med på å bestemme hva de skulle gjøre med skogen.

- Etter tre års diskusjon var vi alle enige om at vi måtte ta vare på skogen rundt landsbyene våre, og vi etablerte et naturreservat i den delen av skogen som aldri hadde blitt hogd, sier Kaket. Regnskogfondets partner hjalp landsbyene til å ordne det juridiske, og i 2003 ble naturreservatet opprettet.

Langsiktig strategi

Simbukanams gode erfaringer har spredd seg til en rekke andre landsbyer. Regnskogfondets partner, Bismarck Ramu Group (BRG), sørger for det. De jobber svært systematisk og langsiktig med å mobilisere og støtte lokalsamfunn nord i Papua Ny-Guinea. Grunntanken er at lokalsamfunn kan bevisstgjøres til  å foreta informerte, bevisste valg om egen framtid.

De engasjerer seg kun der hvor lokalbefolkningen viser vilje til å si nei til hogst. De konsentrerer seg om strategisk viktige landsbyer. Store skogområder kan bli spart mot hogst dersom lokalbefolkningen som ligger midt i en konsesjon går imot hogsten.